Hvor ble det av improvisasjonen i kunstmusikken. Endringen av kunstmusikkens estetikk og betydningen for pedagogikken. En litteraturstudie med partimenti som metodisk eksempel.

Abstract

Målet med denne oppgaven er å undersøke mulighetene for å gjeninnføre en spesiell type improvisasjonsmetodikk i pianoundervisningen på mellomnivå og viderekommet nivå for å oppnå økt fokus på lytting, refleksjon, kompositorisk innsikt og forståelsen for musikk som kommunikasjon og et «språk» eleven kan uttrykke seg selv gjennom. Jeg har undersøkt dette ved å sammenligne kunstmusikkens opprinnelige pedagogikk med dagens metodikk. En del av konklusjonen går ut på at verkbasert undervisning lett blir et lesefag hvor partimento som metode kan motvirke dette.

The aim of this master thesis is to investigate the possibilities of reintroducing a special type of improvisation methodology in the intermediate level and advanced level of piano education, to achieve increased focus on listening, reflection, compositional insight and understanding of music as communication and a "language" the student may express him- or herself through. I have studied this by comparing art music's original education with today's methodology. Part of the conclusion is that work-based teaching easily becomes a reading subject where as partimento as a method can counteract this.