Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFeilberg, Julie
dc.contributor.authorThorsen, Lene
dc.date.accessioned2019-09-19T14:01:39Z
dc.date.available2019-09-19T14:01:39Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2617797
dc.description.abstractSammendrag De siste fem årene har det vært en jevn økning av minoritetsspråklig barn i alle aldersgrupper i norsk barnehage (Statistisk sentralbyrå, 2018). Det økende antallet minoritetsspråklige barn innebærer at logopeder oftere vil få forespørsler fra barnehager om effektive språkstimuleringstiltak for flerspråklige barn, og at de vil møte stadig flere flerspråklige barn med språkvansker i sin logopediske praksis. I mange sammenhenger må barnehagepedagogen være logopedens forlengede øye og arm i barnehagens daglige tilrettelegging for norsk språktilegnelse, og de praktiske erfaringene barnehagepersonalet har når det gjelder språkstimulering av flerspråklige barn vil kunne komme logopedisk praksis på dette feltet til gode. Vi vet imidlertid lite om hvordan barnehager faktisk arbeider med flerspråklighet og hvilke erfaringer de har gjort med tanke på dette arbeidet. Med bakgrunn i dette, har jeg i min masteroppgave gjort en undersøkelse av hvordan barnehager med erfaring på feltet flerspråklighet arbeider med språkstimulering av flerspråklige barn. Problemstillingen min har vært: "Hvordan legger barnehager til rette for utvikling av norsk hos flerspråklige barn?" Innenfor rammen av dette spørsmålet har jeg vært spesielt interessert i: • Tanker og holdninger omkring flerspråklighet og språkstimulering av flerspråklige barn • Språkstimuleringspraksiser • Opplevde utfordringer Med utgangspunkt i denne problemstillingen har jeg observert og intervjuet seks pedagoger. Jeg har vært i to barnehager som har relativt lang erfaring med flerspråklige barn. De to barnehagene jeg har valgt til undersøkelsen har forskjellig størrelse, organisering og erfaring. Etter at intervjuene var transkribert, gjorde jeg en tematisk analyse av intervjuene. Drøftet deretter resultatene av analysen opp mot blant annet sosiokulturell læringsteori, forskningslitteratur vedrørende flerspråklighet og språkutvikling. Jeg drøftet også opp imot de generelle anbefalingene om språkstimuleringstiltak for barn fra underpriviligerte familier som framgår av Law et al. (2017). Når det gjelder tanker og holdninger, viser funnene fra de to barnehagene i mitt materiale at: • Pedagogene har en positiv holdning til flerspråklighet i barnegruppen og betrakter flerspråklighet som en læringsressurs for hele barnegruppen. • Alle morsmål gis en spesifikk status og oppmerksomhet av pedagogene. • De ansatte har en stor grad av bevissthet omkring språk og språkutvikling generelt, og arbeider målrettet med primær og sekundær språkstimulering for alle grupper, men spesielt i forhold til de flerspråklige barna. • De ansatte bekymrer seg for flerspråklige barn som ofte ser ut til å bli stående utenfor i leken. Når det gjelder konkrete språkutviklingspraksiser, kan mine funn oppsummeres på følgende måte: • Praksisene er tuftet på sosiokulturell læringsteori, tanker om verdien av "språkbad", og språklæring gjennom lek og maksimalt tilpasset voksenspråk. • De flerspråklige barna mottar mer, men ikke kvalitativt forskjellig, språkstimulering sammenliknet med det de enspråklige barna får. • Strukturert og kontinuerlig arbeid oppleves som viktig for barnehagene, men de to barnehagene i min undersøkelse organiserer arbeidet sitt på ulike måter. • Praksisene avspeiler i stor grad det mangfoldet av språkstimuleringsformer som Law et al. (2017) anbefaler. Når det gjelder opplevde utfordringer kan de oppsummeres i tre punkter: Ressurser, samarbeid med andre instanser og samarbeid med foreldre. En del av funnene gjenspeiler resultater som også kommer fram i forskningslitteraturen. • Ressurser - Den største utfordringen med tanke på ressurser oppfattes som mangel på tid sammen med barna, ikke mangel på for eksempel morsmålsassistenter. - Erfaringene med morsmålsassistenter er delte. Effektiv utnyttelse av morsmålstrenere og andre assistenter forutsetter at de har skolering i språkutvikling og språkstimulering. • Samarbeid med andre instanser - Arbeidet med flerspråklige barn kan oppleves som ensomt fordi nettverket rundt dette arbeidet er for dårlig, og man ønsker seg en utvikling av det. Med nettverk menes samarbeid med andre instanser som for eksempel flyktningetjenesten og PPT. - Manglende faglige nettverk rundt flerspråklige barn gjør at pedagogene føler seg på gyngende grunn når det gjelder å avdekke vansker: De har ingen å spørre til råds. - Henvisningsinstanser oppleves som hjelpeløse med tanke på å følge opp henvisninger fordi disse instansene mangler ekspertise og verktøy. - Flerspråklige barn får ikke den samme oppfølgingen som enspråklige av hjelpeapparatet. • Samarbeid med foreldre - Samarbeidet med foreldrene oppfattes tidvis som utfordrende fordi kommunikasjonen med dem kan være svært vanskelig. - Kommunikasjonsproblemene er spesielt problematiske når det er noe barnehagen er bekymret for hos barnet og ønsker å drøfte dette med foreldrene. - Det ønskes en større bevissthet hos foreldrene rundt hva barnehagen er og skal være, og man ser for seg enkelte mulige løsninger som kan bidra til at foreldrene forstår mer av det som foregår i barnehagen. Jeg har bare undersøkt to barnehager, og mine funn kan ikke generaliseres ut over akkurat disse to institusjonene. Resultatene kan altså ikke brukes til å si hva som er den mest optimale tilretteleggingen for utviklingen av norsk hos flerspråklige barn, men undersøkelsen gir en positiv indikasjon på et høyt bevissthetsnivå omkring språkutviklingstiltak blant barnehagepedagoger når det gjelder flerspråklige barn. Det ville være interessant å følge barna fra barnehagestart og videre inn i skoleløpet for å undersøke om typen og frekvensen av språkstimuleringstiltak i barnehagen kan ha betydning for senere språklig og skolefaglig utvikling. Likedan kunne det være fruktbart å følge opp ideer om hvordan minoritetsforeldre kunne trekkes tettere inn i et samarbeid med barnehagen. Min studie viser også at det kan være god grunn til å følge opp det personalet i undersøkelsen opplever som utfordringer i arbeidet med å avdekke språkvansker hos flerspråklige barn, ikke minst når det gjelder samarbeid med andre instanser, inklusive logopeden. Dette har implikasjoner for det praktiske arbeidet i det logopediske feltet, og peker på et område det kunne være interessant å følge opp med forskning. Det kommer frem i undersøkelsen min at logopeden spiller en underordnet rolle i det faglige nettverket rundt flerspråklige barn. Kanskje ville denne oppfatningen av logopedens rolle blitt mer nyansert dersom jeg hadde trukket inn logopedens perspektiv, eller hadde sett på praksisen i andre eller flere barnehager, men fra et logopedisk ståsted vil det uansett kunne være interessant å gå dypere inn i dette: Hvordan kan logopeden bli mer synlig i barnehagene og i jobben med utviklingen av språket hos flerspråklige barn?  
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleTilrettelegging for språkutvikling for flerspråklige barn
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel