Afasirehabilitering En kvalitativ studie om logopeders erfaringer, opplevelser og vurderinger i afasirehabiliteringen av personer med afasi i subakutt- og kronisk fase

Abstract

Sammendrag Afasi er en ervervet språkvanske, som ofte gir store begrensninger når det gjelder å kommunisere med andre mennesker (Qvenild, Haukeland, Haaland-Johansen, Knoph & Lind, 2010). Etter opplæringslovens § 4A (Opplæringslova, 1998) og Folketrygdloven § 5-10 (Folketrygdloven, 1997), har mennesker som rammes av afasi, rett til logopedisk behandling. Med tanke på det behandlings-, informasjons og opplæringsarbeidet logopeder er ansvarlige for, er det relevant og interessant å få innsikt i hvilke vurderinger som ligger bak logopedenes arbeid med personer med afasi. Formålet med denne undersøkelsen, er å gi et innblikk i logopedenes vurderinger knyttet til planlegging, tilrettelegging og gjenopptrening av personer med afasi. Undersøkelsen kan være med på å gi kunnskap som kan nyttiggjøres av logopeder og andre som har tilknytning til personer med afasi og deres pårørende.

Målet med undersøkelsen, er å besvare følgende problemstilling: Hvilke vurderinger ligger til grunn for logopedens valg i afasirehabiliteringen av personer med afasi i subakutt- og kronisk fase?

I og med at jeg ønsket å komme i dybden av logopedenes vurderinger, erfaringer og opplevelser, var kvalitativ metode formålstjenlig i denne oppgaven. Et semistrukturert intervju, ble benyttet, for å innhente datamateriale. Intervjuene ble transkribert, og jeg har benyttet en stegvis-deduktiv induktiv metode for analysering av empirisk data (Tjora, 2017). Utvalget består av fire informanter, som hovedsakelig jobber med afasi i subakutt- og kronisk fase, og som representerer ulike typer arbeidssted.

Resultatene viser at en rekke vurderinger ligger bak logopedenes valg i afasirehabiliteringen i subakutt- og kronisk fase. Alle informantene, legger stor vekt på å holde seg faglig oppdatert. Brukermedvirkning og klinisk erfaring blir også prioritert av alle informantene. Logopedene legger vekt på både skadebasert- og konsekvensfokusert tilnærming, når kartleggingsverktøy og metoder blir valgt. Alle logopedene prioriterer å komme så tidlig som mulig i gang med afasirehabiliteringen. Den største forskjellen mellom logopedene, er vurderinger knyttet til mengde og intensitet. Analyse av funnene, viser at alle informantene, legger til rette for en individuelltilpasset og helhetlig afasirehabilitering.

Abstract Aphasia is an acquired language impairment, which often causes great limitations when communicating with other people (Qvenild et al., 2010). In accordance to section 4A of the Education Act (Opplæringslova, 1998), and the National Insurance Act, section 5-10 (Folketrygdloven, 1997), the right to speech therapy is provided when people are affected by aphasia. In view of the treatment, information, and rehabilitation work, speech therapists are responsible for, it is relevant and interesting to gain insight into which assessments lie behind the speech therapists work with people with aphasia. The purpose of this survey, is to provide an insight into the speech therapists assessment related to planning, facilitating and rehabilitating persons with aphasia. The survey can provide knowledge that can be utilized by speech therapists and others, who are related to people with aphasia and their relatives.

The aim of the study is to answer the following issue: Which assessments underlie the choice of the speech therapist in the aphasia rehabilitation of people with aphasia in a subacute and chronic phase?

Since I wanted to get into the depth of the speech therapists’ assessments, experiences and perception, a qualitative method was appropriate in this task. A semi-structured interview was used to obtain data material. The interviews were transcribed, and I have used a stepwise deductive inductive approach (Tjora, 2017), for analysis of empirical data. The selection consists of four speech therapists, who mainly work with people with aphasia in subacute- and chronic phase, and who represents different type of workplace.

The results show that a number of assessments lay behind the choices of the speech therapists in the aphasia rehabilitation in subacute- and chronic phase. All the informants, attach great importance to get the best available evidence. Client involvement and clinical expertise, are also prioritized by the informants. The speech therapists emphasize both the impairment- and the consequence- based approach, when assessment and therapy approaches are selected. All speech therapists prioritize getting started as early as possible with the aphasia rehabilitation. The biggest difference between the speech therapists, are assessments related to quantity and intensity. Analysis of the findings, shows that all the informants facilitate an individualized and holistic aphasia rehabilitation.