Afasi og språktreningsgrupper

Abstract

Afasirammede har redusert evne til å bruke språket i kommunikasjon, noe som i ulik grad endrer forutsetningene for å delta i samtaler. Tema for oppgaven dreier seg om afasi og språktreningsgrupper, og formålet har til hensikt å få kunnskap om hvordan deltakerne i en språktreningsgruppe veksler mellom å ta initiativ og gi respons i samtale med hverandre. For å finne svar på problemstillingen er det brukt samtaleanalyse som metode med lyd- og videoopptak fra en språktreningssituasjon mellom en logoped og fire afatikere. Opptakene er transkribert og analysert med utgangspunkt i initiativ og responsanalyse. Analysene av de ulike samtalesekvensene viser at afatikerne både tar initiativ og gir respons i samtaler med hverandre, men at responsen oftest er minimal og initiativene er svake. De minimale responsene opptrer hyppig under alle samtalesekvensene. De minimale responsene viser at afatikerne er aktivt lyttende og engasjerte overfor hverandre, og blir derfor viktige for samtalens vedlikeholdelse. Samtalen endret karakter når rammene gikk fra at deltakerne fritt kunne velge tema til en temastrukturering der logopeden tok i bruk undervisningsmateriell som dannet grunnlaget for hvilket tema som skulle omtales. Det ble en annen dynamikk i sekvensene der afatikerne valgte samtaletema selv, og afatikerne initierte hyppigere til initiativ i den delen av samtalen hvor tema kunne velges fritt. I sosial sammenheng er vi innstilt på å bevare eget ansikt, andres ansikt og et felles gruppeansikt. Latter er et hyppig innslag i samtalesekvensene. I denne oppgaven har latter en sentral funksjon som tilbakekoblingssignal, et uttrykk for å vise enighet og at man har en ting felles. Latter blir derfor i denne sammenheng en strategi for å bevare ansikt. Arbeidet har gitt meg en nytteverdi på det kliniske området. Jeg har blitt mer bevisst og fått mer innsikt på hvordan små endringer i samtalestruktur kan påvirke afatikeres deltakelse i språktreningsgrupper, og hvilke forekomster av initiativ og respons som kan være nyttig å vite noe om i logopedisk virksomhet. Funnene har også en overføringsverdi i arbeid med andre typer språktreningsgrupper som stemmegrupper og parkinsongrupper.

People with language impairments have reduced ability to use language in communication, that changes the prerequisites for participating in conversation. The topic of this thesis is aphasia and language training groups. The purpose of this project is to gain knowledge about how participants in a language training group alternate between taking initiative and giving response in conversation with each other. The method chosen to answer this is Conversation Analysis, with audio and video recording from a language training session between a speech therapist and four aphasics. The recordings are later transcribed and analyzed based on initiative and response analysis. The results from the various conversation sequences show that the aphasics both initiate and respond in conversations with each other, but that the response is most often minimal and the initiatives are weak. The minimal response show that the aphasics are listening and engaging with each other. The minimal response became important contributors to the maintenance of the conversation. The conversation changed character, when the framework went from allowing the participants to freely choose a topic, to a more structured topic where the speech therapist used teaching materials that formed the basis for which topic was to be discussed. There was a dynamic change in the sequences when the aphasics chose the conversation themselves. The aphasics showed more initiative in the part of the conversation where the topics could be freely chosen. In social context, we are prepared to preserve our own dignity, the dignity of others and a common group dignity. Laughter is a frequent occurrence in these conversation- sequences. In this task, laughter has a central function as a feedback- signal, signifying agreement and that the participants have one thing in common, and the laughter becomes a strategy for preserving dignity. This study has given me useful value in the clinical field. I have seen how small changes in conversation structure affects people with aphasia in language groups and which instances of initiative and response can be useful to known about in speech therapy. In addition, my results can be used in other types of language training groups.