Verdiskaping i tidligfase byggeprosjekter - En teori og case studie

Abstract

SAMMENDRAG

Formålet med byggeprosjekter er å skape verdi. Byggenæringen er den nest største fastlandsnæringen i Norge. Verdiskaping i næringen er viktig for brukere, eiere og samfunnet. Næringen har i de senere årene hatt økt fokus på verdiskaping som begrep, oppgave og arbeidsmåte. Ifølge Hjelmbrekke (2017) har vi et potensial for optimalisering av effekt og verdi i prosjektene. Klakegg et al. (2016) avdekket at de viktigste bidrag og premisser for verdiskaping legges i tidligfasen.

Byggeprosjekter er relativt unike med tanke på prosjektkarakteristikkene, som kan påvirke valg av virkemidler og gjennomføring av prosjektet. Bransjen har en rekke verktøy, metoder, modeller og forsøk på å samle «beste praksis» som kan benyttes i prosessen med gjennomføringen av prosjektet og for å optimalisere verdiskapingen.

Formålet med oppgaven, er gjennom en litteraturstudie og en case-studie, å identifisere virkemidler, som kan bidra til økt verdiskaping i tidligfasen i byggeprosjekter for bruker og eier. Målet med oppgaven er å bidra med tanker, ideer og forslag i forhold til bruk av verktøy, metoder, modeller og «beste praksis» til næringen og byggeprosjektet (caset), som kan øke verdiskapingen.

Ut fra formålet og målene med oppgaven er, min problemstilling som følger:

«Hvordan kan verdiskapingen i byggeprosjekters tidligfase sikres, og ytterlig optimaliseres ved bruk av kjente virkemidler for bruker og eier i et langsiktig perspektiv?».

For å besvare problemstillingen er det utarbeidet tre forskningsspørsmål:

1. Hvilke virkemidler vektlegges ofte i nyere litteratur som, viktig for verdiskaping i tidligfasen? Hvorfor er tidligfase og verdiskaping viktige områder å fokusere på i byggeprosjekter? 2. Hvilke virkemidler for verdiskaping har Helsehuset benyttet, og hva er resultatene? 3. Hvordan har Helsehuset kartlagt og skapt verdiskaping i sin tidligfase, sammenlignet med teorien – og hva kan andre lære av dette?

Det er gjennomført en litteraturstudie for å svare på det første forskningsspørsmålet. Litteratursøket ga først og fremst innsikt i at det er forsket og skrevet svært mye om tidligfasen, verktøy og virkemidler. Nyere litteratur for verdiskaping vektlegger blant annet rene tekniske verktøy, virkemidler gjennom organisering, strategier fokusområder og mer helhetlige rammeverk og modeller. Mitt hovedfunn i gjennomgangen av den teorien jeg har funnet, er at det finnes relativt lite litteratur som går i dybden, når det gjelder behovskartlegging, sortering og rangering. Ifølge litteraturen legges mye av grunnlaget for verdiskaping i tidligfasen. Behovskartlegging foregår i de tidligste trinn av tidligfasen (ide/initieringsfase). Behovskartlegging er en av grunnsteinene, som hele den videre prosessen bygger på.

Det er gjennomført dokumentstudier og intervjuer av prosjektmedlemmer i prosjekt Helsehus. Dette for å svare på det andre forskningsspørsmålet. Prosjekt Helsehus har gjennomført, etter det jeg har oppfattet - og på bakgrunn av min egen erfaring, en spesielt grundig initiering og tidligfase. Prosjektet har hatt stort fokus på initieringsfasen med kartlegging, sortering og rangering av behov. De har anvendt en rekke virkemiddel og verktøy som er omtalt i nyere litteratur, for å skape en robust ramme for gjennomføringen. I tillegg har de anvendt en del virkemidler, som er mer eller mindre omtalt i litteraturen, og som de definerer som hovedvirkemidlene. Dette var møter, workshops, erfaringsoverføring og virksomhetsbesøk, kobling og forankring mellom styringsgruppen/eier og prosjektgruppen, intervjuer, kvantitative studier og interessentanalyser. Ut fra intervjuene, vil jeg si at deltagerne virker svært godt fornøyd med både gjennomføringen og det resultatet de har kommet frem til i mulighetsstudiet.

Gjennom den litteraturen jeg fant og case studiet av prosjekt Helsehus, fant jeg noe læring, som jeg kan anbefale andre å se nærmere på. Anbefalingene er rettet mot byggeprosjekter og næringen, forskningsmiljøene og offentlig sektor. Rådene er spesielt rettet mot initieringsfasen og tidligfasen som helhet. I hovedsak baserer anbefalingene seg på å sette fokus på initieringsfasen, samt fokusere på kartlegging, sortering og prioriteringen av behov. Videre fokuserer rådene på den utfordringen at næringen ikke har felles språk, definisjoner og rammeverk for prosjektgjennomføring. Innretningen på rådene og anbefalingene er forskjellig ut fra hvem av de tre aktørene jeg henvender meg til.

Summary

The objective with construction projects is to create value. The construction industry is the second largest within the Norwegian mainland. The creation of value within the industry is vital for users, owners and the society. The industry has seen an increase in focus on value creation as a term, task management and way of working over the last few years. According to Hjelmbrekke (2017), we have potential to optimize the effect and value within the projects. Klakegg et al. (2016) unveiled that the most important contributions and premises for value creation are laid in the early phase.

Construction projects are relatively unique projects because of their characteristics, which could influence the choice of procedure or execution of the project. The industry has a variety of tools, methods, models and attempts to gather the “best practice” which could be used in the execution of the project in order to optimize the creation of value.

Through a literature and case study, this paper pursues identification of the choices of procedure and execution that could contribute towards an increase in value creation in the early phase in construction projects for user and owner. The objective with the paper is to contribute with thoughts, ideas and proposals with regards to the usage of tools, methods, models and “best practice” to the industry and the construction project (the case) which could increase value creation.

With regards to the objective and the goals of the paper, my thesis is as follows:

“How can value creation in construction projects’ early phase be secured and further optimized with known procedures for user and owner in a long-term perspective?”

In order to examine the thesis, three research questions were to be discussed:

1. What procedures are often emphasized in recent literature as important for value creation in the early phase? Why are the early phase and value creation important areas to pay attention to during construction projects? 2. What procedures for value creation has Helsehuset used, and what are the results? 3. How has Helsehuset mapped out and generated value creation in its early phase, compared with theory – and what might others learn from this?

A literature study has been done in order to answer the first research question. The study primarily gave insight into the fact that there has been a lot of research and written studies about the early phase, tools and procedures. Recent literature about value creation emphasizes pure technical tools, procedures done through organizing, strategies, focal points and more holistic framework and models. My primary discovery in my literary research is that there exists very limited amounts of literature which goes in depth with regards to assessment of needs, sorting and ranking. According to the assessed literature, much of the foundation for value creation is laid within the early phase. Assessment of needs occurs in the earlier stages of the early phase (idea-/integration phase). The assessment of needs is one of the very foundations that the following process is built upon.

A study of documents, as well as interviews of project representatives for project Helsehus, has been executed in order to answer the second research question. Project Helsehus has been carried out with what I consider to be an especially thorough initiation and early phase. The project has been conducted with a clear focus on the initiation phase with assessment, sorting and ranking of needs. They have applied a selection of procedures and tools which are described within recent literature as participants towards a robust frame for the implementation of the project. They have also used some procedures which are somewhat described within literature, which they determine as their main ones. Examples include meetings, workshops, experience exchange and visits to examine efficiency, links and cooperation between the board of directors/owners and the project group, interviews, quantitative studies and stakeholder analysis. Considering the executed interviews, I would say that the participants seem delighted both with the execution and the result they have achieved within the opportunity studies.

Considering the examined literature and the case study of project Helsehus, I found some results I can recommend others to have a closer look at. The recommendations are geared towards both construction projects and the industry, research environments and the public sector. The advices are heavily linked with the initiation phase and the early phase as a whole. Primarily, the importance lies with drawing attention to the phase, focusing on assessment, sorting and the priority of needs. Furthermore, the advices focus on the struggle with the fact that the industry does not have common language, definitions or framework for the execution of projects. The approach towards the recommendations and advices is determined with regards to which of the three constituents – construction projects and the industry, research environments or the public sector – I would be interacting with in the actual scenario.