Revolutionary Reports: Newspapers and Expanding Information Networks in the 1790s

Abstract

Det rådende nyhetsbildet legger føringer for offentlig meningsutveksling, og de som deltar i debatten baserer sine innlegg på den informasjonen som til enhver tid er tilgjengelig. I mitt doktorgradsarbeid framhever jeg nyhetsformidling ved å argumentere for at det slett ikke er uvesentlig hvordan denne informasjonen presenteres av mediene. Måten nyheter framstilles på påvirker våre umiddelbare reaksjoner, som igjen legger føringer for debatt i dager, uker og måneder etter hendelsenes første offentliggjøring. På sikt vil denne umiddelbare meningsutvekslingen skape varige holdningsendringer i samfunnet, og til syvende og sist forme ikke bare vårt verdensbilde men også våre politiske ideologier og institusjoner.

Dette er avhandlingens grunnleggende premiss. En nyhet er per definisjon flyktig, men dens formidling har allikevel en betydelig og varig påvirkning. Til tross for dette har forskere innen politisk idéhistorie i stor grad oversett betydningen av nyhetskulturen som har omgitt avgjørende diskusjoner i vår fortid. I avhandlingen undersøker jeg derfor hvordan politiske nyheter på slutten av 1700-tallet spredte seg via innenlandske, kontinentale og transatlantiske informasjonsnettverk, og hvordan disse ble presentert for offentligheten. Hensikten er å demonstrere den sterke påvirkningskraften nyhetsformidling hadde på en av verdenshistoriens viktigste og mest betente debatter, nemlig den engelske revolusjonskontroversen som oppstod i kjølvannet av den franske revolusjon.

Den franske revolusjon utfordret samtidens oppfatninger av det rådende politiske systemet, og vi forbinder gjerne denne perioden i verdenshistorien med folkeopplysning og moderne tanker om demokrati og menneskerettigheter. En viktig men oversett utvikling som også fant sted i samme periode var fremveksten av den trykte papiravisen. Mens vi i dag opplever en gjennomgripende medierevolusjon som følge av de sosiale medienes inntog, foregikk det også på 1700-tallet en grunnleggende omveltning i måten mennesker ervervet seg kunnskap om omverdenen på. Jeg argumenterer for at sammenfallet av revolusjonene i tankegods og medier ikke er tilfeldig, men at de tvert imot er uløselig forbundet. På den ene siden førte den kontroversielle politiske debatten til at mediene endret seg. Blant annet utviklet det seg en sterkere redaksjonell kontroll over medieinnhold og et ønske om å verifisere nyheter ved å utstasjonere egne utenrikskorrespondenter. På den andre siden påvirket mediene samfunnsdebatten tilbake. Et hovedargument i avhandlingen er at forløperne til våre moderne forestillinger om demokrati og menneskerettigheter vokste fram i denne perioden som en følge av en offentlig meningsutveksling formet av samtidens turbulente hendelser, og av måten disse ble formidlet på gjennom periodens rådende nyhetsmedier.

Summary:

A community engaged in public debate will always be informed by the news and will base its exchanges on the facts available at any given time. In my doctoral work, I argue that it is far from irrelevant how those who participate in political discussion come into contact with this public information. How we access news about events affects our immediate responses, which in turn informs debates in the days, weeks and months following the initial news break. Over time, these instantaneous reactions and collective deliberations settle into deep-rooted assumptions, and ultimately shape our worldview as well as our political ideologies and institutions.

This is the basic premise of my thesis. Although being by definition transient and temporary, the mediation of news has a significant impact on our ideas and institutions, leaving impressions that long outlast its first materialisation. Nevertheless, scholars with an interest in the history of political ideas have been largely inattentive to the news culture surrounding momentous political deliberations in the past. By tracing its flow through domestic, continental, and transatlantic networks, my work demonstrates the impact of news on one of history’s most fraught political debates, namely the English ‘Revolution Controversy’ sparked by the French Revolution in the 1790s.

This was the ‘Age of Enlightenment’ and the ‘Age of Revolution’ – when modern notions of democracy and human rights were for the first time conceptualised, contested, and put into practice. It was also an age which saw significant changes in the ways in which people acquired their knowledge of the world. The concurrence of the French Revolution, which radically challenged existing ideas concerning political and civil rights, and important newsgathering developments in what was at the time an exceptionally free press, has not previously been the object of a detailed study. Redressing this oversight, I argue not only that the politically fraught events of the period provoked changes in the news media – including stronger editorial control and the emergence of the foreign news reporter – but also that the precursors to our modern conceptions of democracy and human rights emerged in this period as a collective conversation provoked and shaped by the current state of affairs, and by the ways in which these were reported and presented through the dominant news medium of the period.