| dc.description.abstract | Flere norske kommuner har i nyere tid implementert økonomiske handlingsregler i lys av
økende gjeldsbelastning, og utfordringer tilknyttet økonomisk bærekraft. Disse
handlingsreglene inkluderer øvre og nedre grenser for resultat, disposisjonsfond og gjeld.
Handlingsregler for subnasjonale enheter er et relativt nytt fenomen innen forskning, og det
er dermed begrenset litteratur på området både nasjonalt og internasjonalt.
I denne utredningen har vi studert om kommuner overholder terskelverdiene
handlingsreglene fastsetter, og hvordan kommuner forholder seg til disse. Videre undersøker
vi om det forekommer signifikante endringer i regnskapspostene handlingsreglene gjelder for
etter implementering av handlingsregler. Avslutningsvis analyseres hvilke funksjoner
handlingsregler kan ha i norske kommuner.
Oppgavens teoretiske rammeverk består av prinsipal-agent teori og regnskapsteori. I tillegg
har vi brukt SMART rammeverket for å diskutere designet av handlingsreglene. Den
metodiske fremgangsmåten er kombinert. Først gjennomfører vi en kvantitativ analyse av
regnskapspostene handlingsreglene gjelder for. Deretter gjør vi et dokumentstudium av
økonomiplaner til kommuner som har implementert handlingsregler, for å analysere hvordan
kommuner forholder seg til handlingsreglene.
Studiens hovedfunn er som følger:
1) Justering av kommuneøkonomien til terskelverdiene satt av handlingsregler er en
tidkrevende prosess.
2) Overholdelsen av handlingsreglene avhenger av hvordan kommuner forholder seg til
terskelverdiene.
3) Handlingsregler for disposisjonsfond virker å være enklere å følge enn gjelds- og
resultatregler.
Handlingsregler kan være et effektivt økonomistyringsverktøy i kommuner, og funnene i
denne studien indikerer at de kan ha en positiv effekt på økonomisk bærekraft. Denne
effekten avhenger derimot både av designet av handlingsreglene og hvordan kommunen
forholder seg til terskelverdiene. | |
| dc.description.abstract | Multiple Norwegian municipalities have adopted fiscal rules in face of growing debt and
struggles regarding fiscal sustainability. These fiscal rules include, but are not limited to,
rules for results, debt and reserves. Fiscal rules for subnational governments are a relatively
new phenomenon in research, and the field is therefore limited both nationally and
internationally.
This study investigates whether Norwegian municipalities comply with the limits set by the
fiscal rules, and whether the compliance is connected to how each municipality view these
limits. Further we examine whether the levels of the accounting records the fiscal rules refer
to change after the fiscal rule is adopted. Finally, the study explores the different functions
fiscal rules can have in municipalities.
The theoretical framework is based on agency theory as well as accounting theory. In
addition, we use the SMART framework to discuss the design of the fiscal rules. The
methodological approach for this study is combined. First, we use accounting information
from the municipalities in our study to perform a quantitative analysis of accounting records
the fiscal rules refer to. Second, we perform an archival study of financial plans to get insight
into comments regarding the fiscal rules and how the municipalities view them.
The main findings of this study are as follows:
1) Adjusting the municipal economy to the limits set by the fiscal rules can be a timeconsuming process
2) Compliance to the limits set by fiscal rules depend on multiple factors including
design, and each municipality’s view of the limits.
3) Fiscal rules regarding reserves seems easier to comply to, than those set for results
and debt levels.
Fiscal rule can be a useful approach to fiscal policy, and our findings indicate that they can
have a positive impact of fiscal sustainability. However fiscal rules are no panacea, and both
the design and approach to fiscal rules impact the effect. | |
