Organisering og styring i norske kommuners eiendomsforvaltning - En kartleggingsstudie

Abstract

De siste tiårene har en rekke studier av økonomistyring i offentlig sektor fokusert på å undersøke observerte endringer i tråd med New Public Management-reformen. I anledning dette temaet, er det imidlertid begrenset forskning innenfor tjenesteområdet kommunal eiendomsforvaltning. Tatt i betraktning et tilsynelatende behov for relevant forskning av kommunal eiendomsforvaltning, vil denne studiens formål være å kartlegge ulike aspekter ved eiendomsforvaltningen i norske kommuner. Dette undersøkes ved hjelp av følgende problem- stilling:

«Hva kjennetegner kommunal eiendomsforvaltning i Norge?»

I likhet med en rekke tidligere studier av økonomistyring i offentlig sektor, vil problem- stillingen drøftes i lys av New Public Management og Upper Echelon-perspektivet, i tillegg inkluderer denne studien diffusjonsteori og betingelsesteori, slik at teorigrunnlaget er dekkende for samtlige forskningsspørsmål. Datagrunnlaget i denne studien baseres på svarene fra en spørreundersøkelse hvor totalt 111 representanter i norske kommuner har svart på en rekke forhold knyttet til kommunal eiendomsforvaltning. Representantene er utelukkende ansvarlig for forvaltning av eiendom i deres respektive kommuner.

Resultatene indikerer at kvinner er underrepresentert i lederstillinger i kommunal eiendoms- forvaltning sammenlignet med øvrige tjenesteområder i offentlig sektor. Videre antyder funnene at de ansvarlige for eiendom i snitt har mer erfaring fra privat sektor enn andre ledere i kommunen. Når det gjelder planleggingsfasen, indikerer resultatene at færre enn halvparten av norske kommuner har en plan for eiendomsforvaltningen. Dette kan sees i sammenheng med funn som tilsier stor variasjon blant kommunene om hvorvidt det utarbeides rapporter tilknyttet forvaltningen av eiendom.

Den vanligste formen for organisering av eiendomsseksjonene er som en enhet hos rådmannen, noe de fleste respondentene anser som hensiktsmessig. I forbindelse med styring og prestasjons- måling av forvaltningen, gir resultatene en sterk indikasjon på at budsjettet brukes i svært utstrakt grad. Avslutningsvis viser resultatene at ansatte i kommunal eiendomsforvaltning sjeldent deltar på kurs, seminarer, konferanser eller lignende, som muligens kan være påvirket av et opplevd press fra omgivelsene.

In recent decades, a number of studies regarding financial management in the public sector have focused on examining observed changes coinciding with the New Public Management reform. However, there is limited research related to this topic within the service area of municipal property management. Taking into account an apparent need for relevant research of municipal property management, the purpose of this study is to map various aspects of this in Norwegian municipalities. This study is conducted using the following main research question:

«What characterises municipal property management in Norway?»

In resemblance with some previous studies of financial management in the public sector, the main research question will be discussed in light of the New Public Management and Upper Echelon-perspective. Additionally, this study includes diffusion theory and contingency theory so that the theoretical basis is adequate for all derived research questions. The empirical data in this study is based on the answers from a survey where a total of 111 representatives in Norwegian municipalities have responded to a number of matters related to municipal property management. The representatives are in positions with responsibility for managing property in their respective municipalities.

The survey results indicate that women are underrepresented in leading positions in municipal property management compared to other service areas in the public sector. Furthermore, the findings imply that those responsible for property have more experience from the private sector than other managers in the public sector. Regarding the planning phase, results suggest that fewer than half of Norwegian municipalities have a plan for property management. This can be assessed in connection with findings that indicate large variations among the municipalities regarding the preparation of reports relating to the management of real estate.

The most common form for organising the property section is as a unit of the councillor, which most respondents consider appropriate. In relation to management control and performance measurement, results give a strong indication that the budget is used extensively. Finally, results imply that employees in municipal property management rarely take part in courses, seminars, conferences or similar, which may be influenced by pressure from the surrounding environment.