Digitale verktøy i hjemmetjenesten

Abstract

Digitaliseringen av hjemmetjenesten blir av mange sett på som én av løsningene på den kommende eldrebølgen som vil by på store utfordringer for Norges helsevesen. Denne masteravhandlingen tar for seg hvordan bruken av digitale verktøy fører til effektivisering av arbeidshverdagen for pleiere og avdelingsledere i hjemmetjenesten i Trondheim kommune. Den overordnede problemstillingen for masteravhandlingen er:

Hvordan kan bruk av digitale verktøy bidra til effektivisering av hjemmetjenesten?

For å besvare problemstillingen har vi utviklet to forskningsspørsmål: 1. Hvordan oppleves de digitale verktøyene blant de ansatte i hjemmetjenesten? 2. På hvilken måte blir arbeidshverdagen til de ansatte i hjemmetjenesten lagt til rette for digitale verktøy?

For å besvare forskningsspørsmålene er det gjennomført en kvalitativ studie hvor det er blitt intervjuet 19 informanter ved fire ulike enheter i hjemmetjenesten i Trondheim kommune. Dette er blitt gjort gjennom femten dybdeintervju og et fokusgruppeintervju. Funn fra disse intervjuene er sammen med teori om kunnskapsdeling, kommunikasjon og digitalisering benyttet til analyse og diskusjon, hvor vi har kommet frem til en konklusjon på vår problemstilling.

Vår studie tyder på at de digitale verktøyene ikke fungerer optimalt for de ansatte i hjemmetjenesten. Dette blant annet fordi verktøyene ikke prater sammen, de mangler muligheten for toveiskommunikasjon, det oppstår en overflod av informasjon samt at flere av de ansatte misbruker sanntids-funksjonen. Funn rundt forskningsspørsmål to tyder på at arbeidshverdagen til de ansatte ikke er optimalt tilpasset bruken av digitale verktøy. Dette fordi mye av den skriftlige dokumentasjonen fortsatt blir omgjort til muntlig kommunikasjon, det er lite tid avsatt til å benytte de digitale verktøyene på stasjonær PC og arbeidshverdagen til helgevikarene nedprioriteres. På den andre siden har hjemmetjenesten lagt til rette for flere avdelingsledere, noe som bidrar positivt til å skape mer tillit til bruken av digitale verktøy og kompenserer for de mangler de digitale verktøyene har. Bruken av digitale verktøy i hjemmetjenesten har på bakgrunn av dette mye å gå på for optimal effektivisering.

The digitization of the home care service is seen by many as one of the solutions to the upcoming problem related to the increase of the elderly that will present major challenges for the Norwegian health care. This thesis discusses how the use of digital tools leads to more efficient workdays for caregivers and department managers in the home care service in Trondheim. The main question for this thesis is:

How can the use of digital tools contribute to improving the efficiency of the home care service?

To answer this main question, we have developed two research questions: 1. How are the digital tools perceived among the employees in the home care service? 2. In what way is the workday of the employees of the home care service facilitated for digital tools?

In order to answer these research questions, a qualitative study has been conducted in which 19 informants have been interviewed at four different units in the home care service in Trondheim. This has been done through fifteen in-depth interviews and one focus group interview. Findings from these interviews, together with the theory of knowledge sharing, communication, and digitization, have been used for analysis and discussion, where we, in the end, have come to a conclusion on our main question.

Our study suggests that digital tools do not work optimally for home care service employees. This, among other things, because the tools do not communicate, they lack the possibility of two-way communication, an overload of information arises and that several of the employees misuses the real-time function. Findings of research question two indicate that the workdays of the employees is not optimally adapted to the use of digital tools. This is because much of the written documentation still is being converted into oral communication, there is little time devoted to using the digital tools at a computer and the workday of the weekend substitute is not given priority. On the other hand, the home care service has had an increase of department managers, which positively contributes to creating more confidence in the use of digital tools and compensating for the shortcomings the digital tools have. The use of digital tools in the home care service has, on the basis of this, a long way to go for optimal efficiency.