Show simple item record

dc.contributor.advisorHolmen, Elsebeth
dc.contributor.advisorPedersen, Ann-Charlott
dc.contributor.authorHauge, Johanne Silje Iversen
dc.contributor.authorSamuelsen, Marcus Alexander
dc.date.accessioned2019-09-11T12:10:44Z
dc.date.created2018-06-11
dc.date.issued2018
dc.identifierntnudaim:19224
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2616349
dc.description.abstractBygge-, anlegg- og eiendomsnæringen omfatter alt fra prosjekter innen boligbygging til bygging av infrastruktur. Byggeprosjekter er ofte komplekse, som medfører at entreprenøren har behov for ekstern kompetanse for å gjennomføre prosjekter. Entreprenøren må derfor kontrahere og samarbeide med underentreprenører. Samarbeidet mellom partene har tidligere vært preget av diskontinuitet, med markedsbaserte forhold og høyt konfliktnivå. I senere tid har flere entreprenører forsøkt å løse slike utfordringer knyttet til denne typen forhold gjennom tettere samarbeid, som i BAE-næringen ofte omtales som partnerskap. Hensikten med masteroppgaven har vært å identifisere viktige elementer ved tettere samarbeid mellom entreprenør og underentreprenør. Utgangspunktet har vært et pågående samarbeid som utspiller seg på Lilleby-prosjektet i Trondheim, hvor utviklingen i samarbeidet blir undersøkt. Studien er vinklet fra entreprenørens perspektiv med fokus på underentreprenørenes erfaringer av samarbeidet. Følgende problemstilling ble formulert: Hvordan utvikle et tett samarbeid mellom entreprenør og underentreprenør på tvers av prosjekter i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen? Masteroppgaven er skrevet i samarbeid med Veidekke avdeling Trondheim og undersøker Veidekkes samarbeid med de fem største underentreprenørene for Veidekkes Lilleby-prosjektet. Prosjektet inkluderer 1100 nye rekkehus og leiligheter i utkanten av Trondheim sentrum. Det har blitt utført en systematisk, samt innspill av fremspirende litteraturstudie for å tilegne seg nødvendig kunnskap om tettere samarbeid mellom en entreprenør og dens underentreprenører. Litteraturen beskriver ulike typer partnerskap og belyser hvorfor og hvordan partene bør forsøke å utvikle et tettere samarbeid. For å besvare problemstilling ble det gjennomført en kvalitativ innleiret singel-kasus studie. Empirisk data ble innsamlet gjennom 12 semi-strukturerte intervjuer med intervjuobjekter fra Veidekke og deres største underentreprenører på Lilleby-prosjektet. Empirien ble videre analysert i lys av et teoretisk rammeverk som ble utledet basert på litteraturstudien. Masteroppgaven konkluderer med at variasjoner i underentreprenørenes holdninger rundt sentrale elementer for utvikling av tettere samarbeid vanskeliggjør en generisk tilnærming for utvikling som passer like godt for alle. Studien viser derimot at en generisk tilnærming kan bidra til forbedring i dimensjoner som kostnader, tidsbruk, kvalitet og trivsel, gjennom kontinuitet i samarbeidspartnere. Studien avdekker videre at underentreprenørers motivasjon for tettere samarbeid ikke nødvendigvis er en forutsetning for utviklingen. Er entreprenøren attraktiv er det tilstrekkelig at entreprenøren har motivasjon og entreprenøren kan dermed initiere utviklingen på egenhånd. Videre indikerer studien at en selektiv utvelgelsesprosess av hvem som skal inkluderes i samarbeidet kan være fordelaktig for entreprenøren. Prosessen burde ta hensyn til tidligere prestasjoner for å kunne forsvare bruken av tettere samarbeid ved å kunne se kontinuerlig forbedring. Ved at underentreprenører har ulike forutsetninger for å dra nytte av en strategi som baseres på tettere samarbeid, bør entreprenøren kontinuerlig veie grad av involvering opp mot kostnadene og fordelene av involveringen. Studien viser at hva som utgjør en attraktiv entreprenør er generelt nok at prioriterte ressursallokeringer tilbys entreprenøren som har en viss arbeidsmetode mot underentreprenører. Studien indikerer at elementer som involvering, åpenhet og det å opptre økonomisk ryddig utgjør viktige elementer i en slik arbeidsmetode, men er ikke begrenset til disse elementene. Læringsfokus blir identifisert som sentralt for å oppnå kontinuerlig forbedring gjennom tettere samarbeid på tvers av prosjekter. Ved å etterstrebe mer identisk produksjon på tvers av prosjekter øker muligheten for erfaringsoverføringer, og kontinuitet i arbeidslag fremmer prosjektlæring. Andre viktige virkemidler var tidlig involvering for å både fremme læring og åpenhet, team-building for å fremme åpen kommunikasjon og trivsel, konfliktløsning på et lavest mulig nivå, samt åpenhet for å fremme effektiv kommunikasjon.nb_NO
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectGlobal Manufacturing Management, Purchasing Managementen
dc.subjectProject Management, Industrial Engineeringen
dc.titleSamarbeid på tvers av prosjekter i bygge og anleggsnæringen - En case studie av Veidekkes innkjøpsstrategi for underentrepreønerer på Lillebynb_NO
dc.title.alternativeCollaboration across projects in the construction industry -en
dc.typeMaster thesisen
dc.source.pagenumber158
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for økonomi,Institutt for industriell økonomi og teknologiledelsenb_NO
dc.date.embargoenddate10000-01-01


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record