Industri 4.0 i norsk industri - En casestudie om adopsjon av ledelsestrender

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvorfor norske industribedrifter har valgt å adoptere konseptet industri 4.0 i tidsperioden 2015-2018. Industri 4.0 er et ledelseskonsept som i denne tidsperioden har fått stor oppmerksomhet både i media og på høyt politisk nivå i Norge, og som videre har spredt seg til norske industribedrifter. Konseptet har visjon om å bli den fjerde industrielle revolusjon gjennom total automasjon og digitalisering av industrien. Litteratur om industri 4.0 presenterer store lovnader om forbedring i ytelse, har tvetydig innhold og spiller på frykt, noe som peker i retning av at konseptet kan kjennetegnes som en ledelsestrend (management fashion). Ledelsestrender sees ofte i sammenheng med noe negativt, ved at de store lovnadene som presenteres sjelden blir oppfylt i praksis. I denne oppgaven klassifiserer vi industri 4.0 som en ledelsestrend, og vi ønsker å bidra med innsikt og kunnskap rundt adopsjon av ledelsestrender som industri 4.0.

Det empiriske grunnlaget for studien baserer seg på en multippel casestudie av to bedrifter fra norsk industri, som begge har pågående prosjekter innen industri 4.0. Studien identifiserer tre områder som bidrar til å forklare hvorfor de to bedriftene har adoptert industri 4.0. Først forklarer forskningens rolle hvordan forskere har vært en viktig aktør i spredning og legitimering av industri 4.0. Strategisk innramming gir forståelse for hvordan bedriftene rasjonaliserer satsingen på konseptet ved å underbygge bedriftens strategiske mål med konseptets teknologiske elementer. Til slutt forklarer forestilling om uunngåelig endring hvordan bedriftens aktører ser på industri 4.0 som uunngåelig, ved at det er en tett sammenstilling mellom de teknologiske aspektene ved konseptet og deres fremstilte uunngåelighet. Disse funnene fremkommer ved å studere hvordan trendsetting, sammenstilling av løsninger og problemer, samt koalisjonsbygging har foregått i de to casebedriftene. Trendsetting handler om hvordan konseptet blir introdusert og solgt fra nettverket til bedriftene. Sammenstillingsaspektet går ut på at løsninger fra industri 4.0 blir sammenstilt med eksisterende problemer i bedriften. Koalisjonsbygging forklarer hvordan disse sammenstillingene gjør det mulig å bygge opp koalisjoner som støtter opp om konseptet, som til slutt gjør en adopsjon mulig.

Funnene i oppgaven presenterer noen ulikheter i forhold til eksisterende litteratur om ledelsestrender, noe som gir grunnlag for videre forskning. Dette gjelder spesielt forskningens rolle når det kommer til trendsetting, samt hvordan rasjonalisering av slike bølger foregår på ulike nivå i bedriften. For praktikere i industribedrifter som skal ta et standpunkt til industri 4.0, foreslår vi at dette gjøres på et grunnlag av konseptets forutsetninger og gyldighet innenfor egen industri.