Kaldt klima - Åndedrettsvern som beskyttelse mot kjemisk eksponering

Abstract

Hensikten med oppgaven er å belyse utfordringer knyttet til bruk av åndedrettsvern i lave temperaturer (0 ºC til -20 ºC), slik at arbeidstakere som eksponeres for kjemikalier på kalde arbeidsplasser kan informeres om utfordringer de må ta hensyn til. Problemstillingen, hvordan påvirkes selve åndedrettsvernet og brukervennligheten av lave temperaturer, ble utviklet for å tydeliggjøre hvilke problemer man kan støte på ved bruk av åndedrettsvern i kalde omgivelser. Problemstillingene ble konkretisert gjennom tre forskningsspørsmål: - Fungerer åndedrettsvern i lave temperaturer? - Fører de lave temperaturer til at ansiktet kjøles ned? - Er kondens- og isdannelse et problem? Oppgaven er avgrenset til å omfatte filtrerende åndedrettsvern, men inkluderer ikke engangsmasker. Fokuset vil også være rettet mot regelverk og standarder som er gjeldende i Norge. For å besvare forskningsspørsmålene ble det utført tester av syv kommersielt tilgjengelige åndedrettsvern i et klimakammer ved -20 ºC, samt gjennomført ett semistrukturert dybdeintervju. Et av de syv åndedrettsvern i studien slutten å fungere noen minutter ut i testen, og dette antas å være på grunn av lav temperatur i batteripakken. Lignende problemer knyttet til åndedrettsvernets funksjon nevnes ikke i tidligere forskning. Dette indikerer at de fleste åndedrettsvern fungerer i lave temperaturer, men at problemer kan oppstå dersom batteriet utsettes for lave temperaturer. Det antydes også at filtre og deres filtreringskapasitet fungerer som vanlig i lave temperaturer. Testresultatene viser at kjøling av ansiktet er et problem ved bruk av åndedrettsvern i lave temperaturer, og at dette kan føre til ubehag for brukeren. For det ikke-motordrevne og et av de motordrevne åndedrettsvernene var hudtemperaturen på et akseptabelt nivå gjennom testene, og førte ikke til betydelig ubehag for bruker. For de resterende motordrevne åndedrettsvernene var hudtemperaturen på et ukomfortabelt nivå, og den termiske opplevelsen for testpersonen var «kald» under øvelsene med lavt aktivitetsnivå. Problematikken vil kunne føre til lokal nedkjøling, og kan påvirke menneskelig ytelse. Dette kan følgelig føre til frostskader og en økt risiko for feil. Resultatene tyder på at kondens- og isdannelse er et problem ved bruk av åndedrettsvern i -20 ºC. Det oppsto kondens og is på visiret til samtlige åndedrettsvern med helmaske, ansiktsskjerm eller hjelm. Testresultatene indikerer at omfang av kondens og is kan begrense synsfeltet i så stor grad at arbeidstakere ikke kan utføre arbeidet sitt uten at det forekommer kritiske sikkerhetsproblemer. For de motordrevne åndedrettsvernene med helmaske var det kondens og is rundt ventilene etter endt test, men omfanget var ikke så stort og alvorlig at det førte til tetting av ventiler. Dette indikerer at inn- og utåndingsventiler ikke blir insuffisiente under lignende betingelsene som testen. Det oppsto også frostdannelse på andre deler av åndedrettsvernet, luftslange, vifte og rundt masken, men det er vanskelig å si om dette har noen påvirkninger på selve åndedrettsvernet og/eller brukervennligheten.