| dc.description.abstract | I denne studien har jeg studert arbeidet til Uteseksjonen i Oslo, og ut av dette gjennomført en brukersentrert designprosess for å komme frem til en prototype på en app som de ansatte i Uteseksjonen kan bruke mens de gjør feltarbeid. Uteseksjonen benytter i dag desktopapplikasjonen HK-Oktus, og har derfor ikke tilgang til klientdatabasen og meldingssystemet ute i felten. De har derfor et stort ønske om at dette skal bli realisert ved hjelp av en løsning tilpasset smarttelefoner.
Studien startet med et feltstudie hos Uteseksjonen som innebar intervju, observasjon og en spørreundersøkelse. Her kom det frem en rekke situasjoner som med dagens teknologi gjør det problematisk eller unødig tungvindt for Uteseksjonen å gjennomføre sine arbeidsoppgaver. Dette gjorde at jeg fikk et godt innblikk i brukskontekster og scenarier hvor en applikasjon for en smarttelefon ville vært til stor nytte. Feltstudien ga meg med andre ord et godt innblikk i arbeidet til Uteseksjonen, noe som gjorde at jeg kunne utarbeide et forslag til en kravspesifikasjon og prototype.
Prototypen ble så evaluert hos Uteseksjonen ved hjelp av brukbarhetstester med de ansatte, etterfulgt av videre diskusjon og utprøving ute i felten. Den samme prototypen og resultatene fra brukbarhetstesten ble i ettertid presentert for de ansatte i HK-Data, slik at jeg fra HK-Data kunne få ny input til videre utvikling.
Evalueringene og tilbakemeldingene førte meg videre til andre iterasjon i designprosessen, hvor jeg gjorde endringer i brukergrensesnittet samt implementerte ny funksjonalitet. Denne nye prototypen ble igjen presentert i en fokusgruppe hos Uteseksjonen og HK-Data for nye tilbakemeldinger. Resultatene var meget positive spesielt hos HK-Data. Hos Uteseksjonen var de noe mer uenig i hva slags funksjonalitet som burde være der og hva som kunne fjernes. Dette gjaldt for funksjoner som ikke fantes i dagens HK-Oktus, og som var noe nytenkende sammenlignet med dagens arbeidsmetoder.
Gjennom hele den bruksentrerte designprosessen skrev jeg notater og referater etter bruk av hver av de ulike forskningsmetodene. Her skrev jeg om det som ble gjort, hva jeg hadde fått ut av metodene, hva som gikk bra, hva som gikk dårlig og hva jeg mener var metodens styrker og svakheter sett i lys av mitt case. Notatene ble så brukt til å drøfte min prosess og mine metoder som ble brukt under utviklingen av prototypen. Studien viser her at metodene har sine ulike styrker og svakheter ettersom hva man ønsker å oppnå ved å bruke metoden. Studien foreslår også i hvilke situasjoner man gjerne kan bruke de ulike metodene, samt når i utviklingsløpet de gir mest nyttverdi for forskeren. | nb_NO |
