| dc.description.abstract | I forbindelse med fergefri E39 mellom Kristiansand og Trondheim er det planlagt å krysse Romsdalsfjorden med bru og undersjøisk tunnel. Tunnelen vil med sine 16 km bli den lengste undersjøiske vegtunnelen som noensinne er bygget.
For å redusere de ingeniørgeologiske usikkerhetene ved prosjektet ble det våren 2015 satt i gang å bore fire, lange, styrte kjerneboringer under Romsdalsfjorden. Totalt skal det bores 6750 meter kjerner, hvorav det lengste hullet blir 2175 meter. Det er første gang det gjennomføres så omfattende kjerneboringer i norsk anleggssammenheng, og det er derfor knyttet spenning til resultatet.
For å vurdere den ingeniørgeologiske nytteverdien har det blitt lagt vekt på å se på hva oppnås av inndrifter, hvor stor kjernefangst som oppnås og mulighetene for materialtesting. I tillegg er det gjennomført en studie av innhentede kjerner, utførte laboratorieundersøkelser, vanntapsmålinger og tidligere gjennomførte undersøkelser, for å utarbeide en ingeniørgeologisk prognose for tunnelen.
Erfaringene fra prosjektet så langt viser at det har vært fult mulig å styre hullene ned til, og parallelt med planlagt tunneltrase. Det har vært utfordringer knyttet til dårlig bergmasse som har medført hyppige kjerneopptak og mye ras i borehullene, noe som har ført til forsinkelser i prosjektet.
Den totale oppnådde kjernefangsten så langt er på 98,6 %, og mesteparten av kjernetapet knytter seg til boring i svakhetssoner, tett oppsprukket materiale og de styrte delene av hullet. Det største kjernetapet som er registrert i en enkelt svakhetssone er 24 %.
Den ingeniørgeologisk nytteverdien har vist seg å være god. Kjerneboringene har avdekket svakhetssoner langs tunneltraseen, og det har vært mulig å hente ut sleppemateriale for testing i laboratoriet. Sammen med kjerneloggene, laboratorietestene og vanntapsmålinger har det vært mulig å gi en detaljert beskrivelse av svakhetssonene og utarbeide en prognose for vannlekkasje i tunnelen. | nb_NO |
