Evaluering av ENKIs muligheter innen skredvarsling

Abstract

Muligheter og begrensninger ved bruk av det fordelte modellrammeverket ENKI til varsling av skred i fremtiden er vurdert. Skråningsstabilitet påvirkes av vann, vegetasjon, terrengform, løsmassedekkets egenskaper, menneskelig aktivitet og midlertidige belastninger. Intens og langvarig nedbør samt snøsmelte regnes som den viktigste årsaken til løsmasseskred. Flere studier viser til at ved fuktig jord kreves mindre nedbør før skred utløses.

En skredvarsling må ha en romlig fordeling som antyder hvor skred kan skje og en tidsvarierende fordeling som predikerer når skred kan forekomme. En av de største fordelene med ENKI er at rammeverket er romlig fordelt slik at det tillates romlig variasjon i egenskaper, tilstander og responser. I tillegg er det et fleksibelt rammeverk hvor nye variabler kan legges inn, og nye beregningsmetoder for prosesser i naturen kan inkluderes. Mest sannsynlig vil ENKI kunne antyde skredutsatte områder ved vurdering av skråningshelning, hvilke områder som er vannførende og hvor vegetasjon finnes. Menneskelig aktivitet og midlertidig belastning er utfordrende å integrere. Løsmassedekkets egenskaper er vesentlig i en skråningsvurdering, men det er vanskelig å sette styrkeparametere fordi det er store variasjoner innad i de enkelte løsmassetypene.

Vannlagring i jorden er simulert i ENKI ved 42 løsmasseskred som skjedde i Gauldalen i perioden 2000--2016. Relativ jordmetning i rotsonen, og vannlagring i øvre- og nedre reservoar ble vurdert. Vannlagring i det øvre reservoaret best korrelasjon med skredhendelsene. Simuleringsresultatene viser at jordfuktigheten er relativt stor ved skredhendelsene. Dette tyder på at vannlagringen kan vurderes som en bakenforliggende årsak, mens vanntilførsel ved nedbør eller snøsmelte kan antas som den utløsende årsaken. En terskelbestemmelse basert på disse variablene vil være beste løsning ved en fremtidig skredvurdering i ENKI. Det er usikkerhet knyttet til modellens inndata og skredhendelsene som har blitt brukt. Fastsettelse av terskler krever videre arbeid, og man bør fortrinnsvis studere langt flere skred og forholdene ved løsneområdene.

For å få pålitelige simuleringsresultater kreves det stor datainnsamling og en god kalibrering. Noen av ENKIs begrensninger er en grov romlig oppløsning på 1 x 1 km, manglende evne til å simulere hvordan vann migrerer horisontalt i bratt terreng, og at kalibreringen baseres på målt vannføring i stedet for målt jordfuktighet. Ved en forbedring av disse vil ENKI kunne bli bedre egnet til skredvarsling.