Beregning av betongelementbru - Utgangspunkt Giske-brua

Abstract

Det er foretatt en kontroll i bruddgrensetilstand av betongelementbrua Giske bru i henhold til gjeldende regelverk. Regelverket inkluderer håndbøker utgitt av Statens Vegvesen og eurokoder utgitt av Standard Norge.

Den etteroppspente brua er 552 meter lang, fordelt på 11 spenn.

Elementbrua består i tverretning av to betongelementer og plass-støpt dekke. Prefabrikkerte bjelker utgjør betongelementene som plasseres på søylene, og brua virker som et fritt opplagt system helt til dekket støpes ei stund senere. Systemet vil da gå mot et stadie mellom et fritt opplagt og et kontinuerlig system. Ulik alder på tverrsnittsdelene gjør at egenvekten og spennkraften må beregnes med hensyn på ulike belastnings- og betraktningstidspunkt til de ulike delene. Beregningene viste at 30% av egenvekten av bjelken, og 92,3% av egenvekten av brudekket vil virke på det kontinuerlige systemet etter 100 år. Spennkraften vil få en momentomlagring på 32,5%.

Dimensjonerende laster som virker på det kontinuerlige systemet er beregnet ved hjelp av modelleringsprogrammet Focus Konstruksjon. Egenvekten og spennkraften som virker på konstruksjonen mens systemet oppfører seg som et fritt opplagt system er beregnet for hånd.

Brua er dimensjonert i bruddgrensetilstand, for dimensjonerende brukstid på 100 år. De dimensjonerende lastene er funnet i kritiske snitt i brua, og kontrollert mot momentkapasiteten i brutverrsnittet, som har en oppgitt mengde slakk- og spennarmering. Resultatene viser at de dimensjonerende lastene overgår kapasiteten i flere kritiske snitt. Dette kan forklares med at regelverket som er lagt til grunn for dimensjoneringen ikke var gjeldende regelverk da brua ble dimensjonert i 1987. Dagens regelverk er likevel brukt, da det er en viktig hensikt med oppgaven å tilegne seg kunnskap om någjeldende regelverk og dimensjonering slik som det gjøres i dag.