Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTorp, Olav
dc.contributor.authorLødding, Mathias
dc.date.accessioned2019-09-11T08:17:13Z
dc.date.created2017-01-30
dc.date.issued2017
dc.identifierntnudaim:16231
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2614755
dc.description.abstractByggebransjen har rykte på seg for å være en veldig tradisjonell bransje med lite rom for nyvinninger, og produktivitetsmålinger viser en negativ statistikk. Da bilindustrien vokste frem på starten av 1900-tallet ble det lagt stor vekt på hvordan produksjonen best mulig kan effektiviseres. Toyota gjorde grundige undersøkelser og dannet grunnlaget for en produksjonsteori som har vist seg å fungere. For å øke produktiviteten i byggenæringen prøvde Lauri Koskela gjennom en avhandling i 1992 å adoptere denne produksjonsfilosofien fra produksjon til konstruksjon. Gjennom flere år med praktisk prøving og flere involverte parter som støttet denne tankegangen kan en se at Lean Construction utviklet seg til å bli en ny ledelsesfilosofi i byggenæringen. Det er ikke dermed sagt at alle byggeplasser i dag drives etter prinsipper fra Lean Construction, men flere og flere bedrifter verden over ser ut til å implementere denne filosofien. I Norge var Veidekke blant de første entreprenørene som var interessert i Lean Construction som en del av deres utviklingsarbeid. Etter flere prøveprosjekter utviklet de sin egen metodikk for å drive fremdriftsplanlegging i prosjektbasert produksjon, kalt Involverende planlegging. Hovedmålsettingen med Involverende planlegging er å redusere tapt tid og skape flyt i produksjonen, noe som er helt sentrale temaer innen Lean Construction. En planleggingsmetodikk innen Lean Construction er Taktplanlegging. Av navnet handler dette om å etablere en fast takt i produksjonen. Denne metodikken prøver å overføre tanken bak samlebåndsproduksjon av biler til byggebransjen med taktfast arbeid. Forskjellen er at i bilproduksjon er det biler som strømmer gjennom arbeidsstasjoner med arbeidsteam, mens i et byggeprosjekt er det arbeidsteam som strømmer gjennom arbeidsstasjonene. På bakgrunn av interesse for Taktplanlegging og hvordan Lean Constructions utvikling i byggebransjen ble følgende problemstilling utledet: Hvilke faktorer er en avhengig av for å lykkes med taktplanlegging, og hvordan kombineres Taktplanlegging med Veidekkes Lean rammeverk Involverende planlegging? Denne oppgaven er det avsluttende arbeidet i sivilingeniørutdanningen på NTNU innen Bygg- og Miljøteknikk, og tilsvarer ett semesters arbeid på 30 studiepoeng. Hovedtemaet Lean Construction er stort, og det måtte settes visse avgrensninger. En rekke metoder er brukt for å danne grunnlag for oppgaven. Teorien er hovedsakelig basert på litteraturstudie, og casestudier er gjennomført med kvalitative intervjuer som hovedkilder. Også andre informasjonsinnhentingsmetoder som foredrag, kurs og uformelle samtaler er med på å legge grunnlaget for denne oppgaven. Kort oppsummert konkluderes det gjennom caseintervjuer knyttet til teorien at Taktplanlegging fungerer dersom det er stor grad av involvering, en felles Lean filosofi, rasjonell møtevirksomhet, at de utførende føler eierskap til prosjektet, og at de syv forutsetninger for sunne aktiviteter ligger til grunn for ethvert arbeid. Det pekes også på at byggets karakter ikke nødvendigvis trenger å ha stor grad av repeterende elementer, men er en klar fordel. Videre konkluderes det at Involverende planlegging legger til rette for å lykkes med taktplanlegging. Det er til nå fortsatt ganske få prosjekter som har tatt i bruk Taktplanlegging, men det virker som at det dukker opp flere og flere. Siden det er få avhandlinger som dreier som om Taktplanlegging i Norge foreslås det videre forskning rundt temaet denne oppgaven tar for seg.nb_NO
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk, Prosjektledelseen
dc.titleFremdriftsplanlegging i prosjektbasert produksjon - Taktplanlegging kombinert med Involverende planleggingnb_NO
dc.title.alternativePlanning in project based production - - Takt time planning combined with Collaborative Design Managementen
dc.typeMaster thesisen
dc.source.pagenumber91
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap,Institutt for bygg- og miljøteknikknb_NO
dc.date.embargoenddate10000-01-01


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel