| dc.description.abstract | De siste ti årene har det blitt initiert og gjennomført flere prosjekt med konvensjonell tunneldriving i tettbygde strøk i Norge. Komplekse kontrakter og høye forventninger til tid, kostnad, kvalitet, HMS, kombinert med hensyn overfor tredjepart kan gjøre slike prosjekt utfordrende.
Masteroppgavens problemstilling er å undersøke hvilke utfordringer som finnes ved konvensjonell tunneldriving i tettbygde strøk, samt undersøke hva den norske anleggsbransjen mener er utfordrende ved slike prosjekt. I tillegg er det undersøkt hvordan aktørene vurderer konsekvensene ved utfordringene med hensyn til tid, kostnad, kvalitet og HMS. For å svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene er det blitt gjennomført et litteraturstudie, tre dybdeintervju, 22 forberedende intervju og en kvantitativ spørreundersøkelse.
Det er indikasjoner på at bransjeaktørene har ulike synspunkt på hva som anses som mest utfordrende ved konvensjonell tunneldriving i tettbygde strøk. Myndighet anser mangel på tilgang til massedeponi, logistikk og tidsbruk ved massetransport, tredjepartsopplevelse av støy, mangel på plass til mellomlager av masser og mangel på kjennskap til grunnforhold til å være de mest utfordrende faktorene. Byggherre anser lang saksbehandling på byggeprosjekter, tilrettelegging for myke trafikanter under byggetiden, omlegging av trafikk, trafikkavvikling under byggetid, tredjeparts opplevelse av støy og mangel på plass til riggområder på overflaten til å være de mest utfordrende faktorene. Entreprenør anser mangel på plass til mellomlager av masser, forholdet mellom kort byggetid og restriksjoner, trafikkavvikling under byggetid, tredjeparts opplevelse av støy, krav til utslipp og vannkvalitet, mangel på massedeponi og liten overdekning til å være de mest utfordrende faktorene.
Det er indikasjoner på en sammenheng mellom hva som anses som utfordrende, og hva som vurderes til å ha store konsekvenser for prosjekt med hensyn til tid, kostnad, kvalitet og HMS. Resultatene indikerer at det er uenighet blant byggherre og entreprenør når det gjelder faktorene som vurderes til å være utfordrende og ha stor konsekvens. Det virker til at byggherre fokuserer i større grad på aspekt knyttet til omgivelsene, mens entreprenøren fokuserer på aspekt knyttet til anleggsdriften.
Resultatene antyder at det kan være utfordringer knyttet til hvilke forventninger aktører har til krav og restriksjoner. Det virker til å være noe uenighet i hvorvidt det er tilstrekkelig fleksibilitet i gitt regelverk, og hvorvidt det er forutsigbarhet i kravene som er gitt i kontrakt. Byggherre og entreprenør sine vurderinger indikerer at man ikke er konsekvent ved fastsetting og håndheving av krav fra prosjekt til prosjekt.
Basert på resultatene anbefales det å involvere samtlige aktører tidlig i prosjekt, og kartlegge hvilke forventninger og behov de har i et gitt prosjekt. Det bør gjøres rede for de krav og restriksjoner som er gitt i kontrakt. I prosessen bør det komme tydelig frem hva de ulike anser som utfordrende, og hvorfor de anser det til å være utfordrende. Man bør bli enige om prioriterte fokusområder og fellesmål for prosjektet, og legge til rette for økt samhandling. Dette er en prosess som kan gjentas i løpet av prosjektet når milepæler nås, da forutsetninger for prosjektet kan endres underveis eller at man har opparbeidet seg erfaringer. | nb_NO |
