Show simple item record

dc.contributor.advisorTorp, Olav
dc.contributor.authorLian, Morten Anker
dc.contributor.authorBorgås, Simen
dc.date.accessioned2019-09-11T08:16:24Z
dc.date.available2019-09-11T08:16:24Z
dc.date.created2016-06-07
dc.date.issued2016
dc.identifierntnudaim:15506
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2614739
dc.description.abstractPå grunn av store variasjoner i prosjektresultater og lave marginer i forhold til AF Gruppens risikoprofil, ble det i 2006 besluttet å innføre systematiske risikogjennomganger av alle tilbud, prosjekter og porteføljer. En risikostyringsmetode basert på suksessivprinsippet til Steen Lichtenberg ble utviklet og implementert. Data fra risikogjennomganger har blitt registrert fra oppstarten og frem til i dag. Hensikten med denne masteroppgaven er å foreslå forbedringer i AF Gruppens risikostyringsmodell. Målsetting for oppgaven er å besvare følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan har AF Gruppen tilpasset Steen Lichtenberg sitt suksessivprinsipp egen virksomhet? 2. Er det en forskjell i risikogjennomgangen av tilbud for prosjekter som vinner og taper anbud? 3. Hvordan kan AF Gruppen videreutvikle risikostyringsverktøyet sitt? Masteroppgaven begrenses til å omfatte analyser av datagrunnlaget for risikogjennomganger av tilbud. Videre vil oppgaven kun omfatte de ulike fasene i et utvalg av de anerkjente risikostyringsmetodene, da dette knyttes opp til forskningsspørsmålene i oppgaven. Hovedfokuset vil være på suksessivprinsippet og AF Gruppens modell. For å svare på forskningsspørsmålene har en kombinasjon av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder blitt benyttet. Metodene omfatter litteraturstudie, registreringer, statistikk og uformelle samtaler. AF Gruppens verktøy følger suksessivprinsippets faser, men har utelatt den suksessive detaljeringsprosessen. Suksessivprinsippet har et byggherrefokus med detaljert risikostyring på prosjekter. AF Gruppen, som et entreprenørkonsern, har et annet fokus der risikogjennomganger utføres på en stor mengde prosjekter. En forenklet variant av risikoanalysen er derfor utviklet da en tilsvarende detaljeringsgrad som suksessivprinsippet ikke er ønskelig. Blant anleggsprosjektene er det en forskjell i relativ risikojustering for risikogruppen rigg og drift på 1,66% mellom prosjekter som vinner (-1,37%) og taper (0,29%) anbud. I risikogruppen UE og materialinnkjøp har byggprosjekter som vinner anbud en tendens til å nedjustere risiko mer enn prosjekter som taper anbud. For risikogruppen byggherre og kontrakt ser en at det eksisterer en betydelig større nedjustering av risiko når det gjelder hovedentreprise enn for totalentreprise, både for byggprosjekter og anleggsprosjekter. For risikogruppen prosjektledelse er forskjellene minimale. Grunnet den tydelige forskjellen i relativ risikojustering for risikogruppen rigg og drift, anbefales det å tillegge denne risikogruppen økt fokus ved fremtidige risikogjennomganger. For videre arbeid anbefales det oppfølging på anleggsprosjektene som har vunnet anbud. Om disse prosjektene fulgte fremdriftsplaner og holdt budsjett, selv etter en nedjustering av risiko for rigg og drift, kan en ha oppdaget en trend som kan øke sjansene for å vinne anbud. Om en finner overførbare fellesnevnere ved disse prosjektene, kan en benytte denne informasjonen i framtidige risikogjennomganger. I risikogruppen byggherre og kontrakt er det ønskelig å se nærmere på hvorfor hovedentrepriser nedjusterer mer enn totalentrepriser, for å undersøke om enkelte faktorer kan være overførbare mellom entrepriseformene.nb_NO
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk, Prosjektledelseen
dc.titleRisikostyring i AF Gruppennb_NO
dc.title.alternativeRisk Management in AF Gruppenen
dc.typeMaster thesisen
dc.source.pagenumber206
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap,Institutt for bygg- og miljøteknikknb_NO


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record