Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRyeng, Eirin Olaussen
dc.contributor.authorHelle-Tautra, Cathrine
dc.date.accessioned2019-09-11T08:15:12Z
dc.date.created2015-03-19
dc.date.issued2015
dc.identifierntnudaim:12287
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2614684
dc.description.abstractMålet med denne masteroppgaven er å gi svar på om Statens vegvesen Region midt bearbeider mål i vegprosjekter tilstrekkelig i henhold til teoretiske anbefalinger, og om målene til de ferdige veganleggene er oppfylt. Selve vurderingen av måloppnåelse var bare et av flere elementer som skulle undersøkes. For å få et rimelig arbeidsomfang på masteroppgaven, ble det besluttet å vurdere bare ett mål i forhold til måloppnåelse i analysen av prosjektene. Litteraturstudien omtaler teori knyttet til alle faser av et prosjekt. Videre viser litteraturstudien ulike teorier om hvorfor prosjekter feiler, oversikt over nasjonale mål i transportpolitikken og ulike rapporter og avhandlinger som har studert mål i prosjekter med ulike vinklinger. Litteraturstudien resulterer til slutt i anbefalinger for hvordan man skal håndtere en rekke prosesser i et prosjektarbeid. Masteroppgaven består av en teoretisk og en empirisk del. For å skape en helhetlig forståelse av begrepet målformulering og måloppnåelse i prosjekter er det nødvendig å studere litteratur av generell karakter og et vidt antall begreper i tilknytning til mål i prosjekter. Datagrunnlaget i analysen er både dokumenter som er utarbeidet underveis og selve sluttresultatet (vedtatt reguleringsplan). I de prosjektene som er ferdig bygget, er også dokumenter knyttet til byggefasen en del av datagrunnlaget. Det er en svakhet ved analysen at den utelukkende baserer seg på skriftlig dokumentasjon. På grunn av dette, vil den ikke nødvendigvis finne ut av årsaken til bestemte handlinger og beslutninger som ble tatt i prosjektene. Prosjektbestillingene i analysen var nokså like, ved å velge prosjekter som er mer spredt geografisk vil man kanskje også få større variasjon i datagrunnlaget. Konklusjonen er at Statens vegvesen Region midt ikke arbeider tilstrekkelig med definering og formulering av behov, overordnede formål, effektmål og resultatmål i forhold til teoretiske anbefalinger. Effektmålene og resultatmålene er som regel ikke etterprøvbare, det defineres ikke suksessfaktorer og suksesskriterier og det blir sjelden brukt egne metoder for å konkretisere prosjektmål. Ingen av de fire prosjektene i analysen hadde definert en målstruktur, og alle prosjektene i analysen opererte med en rekke effektmål som ikke var prioritert i planprosjektfasen. Dette tyder på at det ikke arbeides aktivt med målstruktur i Statens vegvesen sine prosjekter. Det var hovedsakelig prioriteringer til fordel for trafikksikkerhet, gjerne på bekostninger av arealressurser som dominerte. Det var også en liten overvekt av prioriteringer knyttet til økonomisk gunstige løsninger eller alternativ. Universell utforming har nedfelte hovedmål, både gjennom lovverk og egne overordnede planer i etaten, og målet bør nås, selv om det ikke er definert i prosjektene. De ferdig bygde prosjektene ble vurdert i forhold til måloppnåelse for målet universell utforming. Målet universell utforming kan ikke sies å være oppfylt med bakgrunn i resultatet fra befaringene. Anbefalinger for arbeid med mål i Statens vegvesen sine prosjekter: Prosjektarbeid bør starte med at man drøfter behov, overordnet formål, effektmål og resultatmål for et prosjekt. Effektmålene bør defineres slik at de sier fremtidig ønsket tilstand prosjektet skal bidra til. Det bør fokuseres på at resultatmålene for fremdrift skal være realistiske. Resultatmålene for økonomi og kvalitet skal si noe om hva som skal leveres, og de bør være konkrete og målbare. Målene bør defineres i henhold til SMART akronymet og det bør brukes en metode som for eksempel POS eller Målbeskrivelse ved hjelp av sjekkliste (kapittel 3.5). Det bør utarbeides en formålsstruktur for alle prosjekter, eventuelt gjennomføres en prioritering mellom ulike behov og mål. Suksesskriterier og suksessfaktorer må inkluderes i prosjektbestillinger og prosjektstyringsplaner. Arbeidet Statens vegvesen gjør i forhold til målet universell utforming av veganlegg er definitivt på rett veg, og med økt fokus på krav i sjekklistene ved detaljprosjektering og nøyere oppfølging av utførelse i byggefasen, vil dette målet kunne oppfylles.nb_NO
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectErfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane, Vegen
dc.titlePå veg mot målet? - Om målsetting og måloppnåelse i vegprosjekter - får vi det vi bestiller?nb_NO
dc.title.alternativeOn the road towards the objective? -en
dc.typeMaster thesisen
dc.source.pagenumber163
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap,Institutt for bygg- og miljøteknikknb_NO
dc.date.embargoenddate10000-01-01


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel