| dc.description.abstract | I Skanska og byggebransjen generelt blir det stadig vanligere med totalentreprisemodeller for å gjennomføre prosjektene. Dette gjør at totalentreprenøren sitter med ansvar og risiko for prosjekteringsprosessen. I tillegg til dette har bygg-divisjonen i Skanska fortsatt stor tiltro til å drive med egenproduksjon på tømmer og betong, til tross for stadig sterkere konkurranse fra utenlandsk arbeidskraft. For stadig å kunne være konkurransedyktig er det å forbedre seg vesentlig. Involvering av produksjon i prosjekteringen er et av momentene som kan forbedres. Hensikten med masteroppgaven er å studere samspillet mellom prosjektering og produksjon for å finne suksessfaktorer som gjør at totalentrepriser i Skanska blir suksessfulle. Oppgaven skal undersøke hvorvidt måten mobiliseringsfasen gjennomføres på har noen innvirkning på måloppnåelsen i prosjektene. Masteroppgaven er skrevet i samarbeid med Skanska Norge AS, og temaene er sett fra entreprenørens perspektiv.
Det er valgt å benytte litteraturstudie, datainnsamling fra Skanskaprosjekter, dokumentgjennomgang av Skanskas styringssystem, spørreundersøkelse og empirisk studium for å svare på oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål. Litteraturstudiet er gjennomført for å få oversikt over hva som finnes av litteratur og tidligere forskning rundt masteroppgavens tema. Det er valgt å fokusere på prosjektering, mobilisering, suksessfaktorer og kriterier for å oppnå suksess. Videre er det samlet inn data fra 33 Skanskaprosjekter for å finne input til suksessmodellen som er utviklet i oppgaven, suksessmodellens formål er å klassifisere de ulike prosjektene etter grad av måloppnåelse. Det har også blitt gjennomført en spørreundersøkelse for de 33 prosjektene, hvor tanken var å finne ut hvordan mobiliseringsfasen ble gjennomført og for å finne andre suksessfaktorer/fallgruver som hadde innvirkning på måloppnåelsen. Med bakgrunn fra litteraturstudiet, analysen fra datainnsamling og spørreundersøkelsen og suksessmodellen er det foretatt en drøfting som diskuterer problemstillingen og forskningsspørsmålene.
Gjennom evaluering av prosjektene i suksessmodellen har prosjektene blitt plassert i tre forskjellige kategorier basert på grad av måloppnåelse, suksess, middels måloppnåelse og lav måloppnåelse. Gjennom å kategorisere svarene fra spørreundersøkelsen er det forsøkt å finne sammenhenger i hvordan prosjektene har gjennomført mobiliseringsfasen.
Fra studien ser man at prosjekter som involverer produksjon tidlig i prosjekteringen har større sannsynlighet for å lykkes. Innspill fra produksjon tidlig kan minimere omarbeid, sikre byggbare løsninger, bedre kommunikasjon og sikre gjentagende aktiviteter. Studien viser også at de prosjektene som bruker erfaringer fra lignende prosjekter, har større mulighet til å nå prosjektets målsetninger. Gjennom litteraturstudiet og dokumentgjennomgangen av Skanskas styringssystem kommer det fram at Skanska gjennom sine system har god oversikt over hva som skal utføres i mobiliseringsfasen og når de ulike forholdene skal utføres. Styringssystemet til Skanska er tilgjengelig og er et godt hjelpemiddel for å gjennomføre både mobiliseringsfasen og prosjektet.
Gjennom analysen ser man også at det ikke finnes noen sammenheng mellom antall funksjonærer i mobiliseringsfasen og grad av måloppnåelse. Selv om prosjekter som rapporterer at de har tilstrekkelig bemanning i større grad lyktes med å nå sine mål. Det kan virke som om kompetansene og erfaringen til teamet er viktigere enn hvor mange som er i teamet, kvalitet er viktigere enn kvantitet.
Hva gjelder tegningsleveranser viser resultatene i studien at det er viktigere at tegningene kommer til riktig tid, enn at de innehar tilstrekkelig kvalitet. Resultatene viser også at prosjekter som øker bemanningen på prosjekteringssiden har større sannsynlighet for å lykkes. Konsekvensen av å prosjektere for lite er større enn konsekvensen av å prosjektere for mye. Grunnlaget som kommer fra prosjektutviklings- og kalkulasjonsfasen viser seg å være en faktor som har påvirkning på måloppnåelsen.
Når man sammenligner de ulike suksessklassifiseringene mot hverandre kommer det av resultatene i studien at det ikke er noen stor forskjell i hvordan de ulike prosjektene gjennomfører mobiliseringsfasen. De suksessfulle prosjektene ser ikke ut til å gjennomføre mobiliseringsfasen på noen annen måte sammenliknet med prosjekter med lav måloppnåelse. Ut i fra dette kan det virke som om det er menneskene i prosjektet som utgjør forskjellen på grad av måloppnåelse. Teamets komplementære egenskaper sammen med personenes erfaring, kompetanse, motivasjon og målsetning ser ut til å være suksessfaktoren. Mobiliseringsfasen lengde kan også nevnes som en viktig faktor når det gjelder hvor mye og til hvilken kvalitet man får utarbeidet styringsgrunnlaget. | nb_NO |
