| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler hvordan lærer kan tilrettelegge for elever med lese- og skrivevansker – hvordan tilpasse/organisere undervisningen og være elevenes støtte når de bruker sine digitale kompensatoriske hjelpemiddel. Masteroppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilken betydning har lærers kunnskap på feltet digitale kompensatoriske hjelpemiddel for elever med dysleksi, hvordan kan undervisningen organiseres for å ivareta disse? For å besvare problemstillingen valgte jeg en kvalitativ forskningsmetode, et case-studie. Studiet er gjennomført i 6. trinn på en foregangsskole utenfor Trøndelag. Jeg ble introdusert for denne skolens arbeidsmetoder gjennom studiet Spesialpedagogikk 2, hvor denne ble omtalt som særdeles god til å ivareta elever med dysleksi og andre lærevansker. Min studie baseres på semistrukturert- og fokusgruppeintervju i tillegg til deltakende observasjon. Pedagogteamet på sjettetrinn var i gang med utprøving av en ny undervisningsmodell som jeg fant særdeles interessant. Forut for besøket på informantskolen korresponderte jeg med rektor, en av lærerne og trinnets spesialpedagog. Dette ga grunnleggende informasjon som var nyttig for min deltakelse i læringslandskapet. Jeg fulgte spesialpedagogen, og fikk innblikk i hvordan denne og resten av pedagogteamet arbeider opp mot elever som har dysleksi og andre lærevansker. Formålet med studien var å få fram kunnskap om hvilken betydning det har for elever med dysleksi og har en lærer som har kunnskap om deres kompensatoriske digitale hjelpemiddel, og som kan å organisere undervisningen slik at disse elevene ivaretas på en god måte. Utvalget til studiet er som nevnt et sjettetrinn på en skole som har stort fokus på utfordringer knyttet opp mot elever med lese- og skrivevansker. Trinnets spesialpedagog og øvrig lærerteam har jobbet målbevisst og tatt tak i utfordringer som påvirket læringsmiljøet og ga negative ringvirkninger til både barn og voksne på trinnet. De har kommet fram til en modell de kaller MGM – mandagsgruppemodellen hvor elever med lærevansker samles i en gruppe for undervisning og støtte i bruk av sine digitale hjelpemidler. Det er gledelig å kunne konstatere at empirien viser en undervisningsmodell som ser ut til å gi gode resultater. I hovedsak viser funnene at spesialpedagogen sin metode for å tilpasse ii opplæring og denne sin kompetanse innen kompensatoriske digitale hjelpemiddel, har betydning for elevene sin mestring og trivsel. Trinnets undervisningsmodell har potensiale som en foregangsmodell da den er gjennomførbar for de fleste med grunnleggende kunnskap om lærevansker og bruken av digitale hjelpemiddel. Den virker positivt på elevenes mestring og trivsel, og den styrker deres kunnskap om - og evne til å utnytte sitt digitale hjelpemiddel. I tillegg ser det ut til at fornyet selvtillit gir en positiv deltakelse i ordinær undervisning. Summen av dette gir positive ringvirkninger for både elever og voksne på trinnet. Data fra studien synliggjør pedagogteamet sine refleksjoner og viser at det er viktig for lærer å tilegne seg kompetanse på feltene dysleksi og digitale hjelpemiddel for å kunne tilpasse opplæringen for disse elevene på en tilfredsstillende måte. Tidsaspektet ser imidlertid ut til å være en utfordring, og det anses som vanskelig for pedagogen å innhente kompetanse på feltet innenfor ordinær arbeidstid. | nb_NO |
