| dc.description.abstract | Noen av de mest fremtredende årsakene til frafall i videregående skole er mangel på tilhørighet, ensomhet og psykiske helseproblemer. Det begynner å bli større fokus på det sosiale miljøet, men akademisk oppnåelse er fortsatt av størst betydning. For at elever skal oppnå et positivt læringsmiljø vil tilfredsstillende læringserfaringer, samt relasjoner av høy kvalitet og fokus på styrker være av betydning. Tidligere forskning indikerer at en styrkebasert tilnærming i skolen kan bidra til å redusere frafall. Imidlertid er det begrenset med forskning på hvordan en styrkebasert tilnærming påvirker relasjoner, selv om det er grunn til å tro at en slik tilnærming kan bidra til positive relasjoner i skolen. I denne kvalitative intervjustudien ønsket jeg å undersøke følgende problemstilling: «Hvordan beskriver ungdommer ved UngInvest AIB sine erfaringer med en styrkebasert tilnærming?». Utvalget besto av fem elever ved UngInvest AIB, hvilket er et tilbud for ungdom som av ulike årsaker ikke ønsker å være del av ordinær undervisning i videregående opplæring. De baserer seg på et styrkebasert tenkesett og jeg ønsket derfor deltakere som hadde vært ved tilbudet i en lengre periode, slik at de hadde opparbeidet seg erfaringer. Med en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming ønsket jeg å få fram deres opplevelse. Jeg gjennomførte en tematisk analyse av det innsamlede datamaterialet som resulterte i temaene: (1) Åpenhet: «Du blir alltid møtt med et åpent sinn», (2) Likeverdighet: «Det er ingen som er mer verdt enn andre», (3) Trygghet: «Du har de i ryggen hele tiden» og (4) Samhold: «Du er ikke usynlig». I diskusjonen ser jeg på studiens fire funn i lys av blant annet teori om styrkebaserte tilnærminger, motivasjon, dialog, relasjonskvaliteter og positive relasjoner. Jeg drøfter hva som kan bidra til at positive relasjoner utvikles, samt hvilken betydning den styrkebaserte tilnærmingen har for elevene. I denne sammenheng ser jeg på hvordan tilnærmingen kan ha en betydning for elevenes skolegang og hvordan de ser seg selv som personer. Sosialt miljø er ikke skolens hovedoppgave, men studien tilsier at det ikke nødvendigvis er så mye som skal til for å utgjøre en forskjell for elevene. Deltakerne i denne studien satte pris på de små tingene, som å bli lagt merke til. Basert på funnene argumenterer jeg for at en styrkebasert tilnærming kan bidra til mer positive relasjoner, hvor relasjonene igjen kan bidra til at elevene ønsker å bli værende i skolen. | nb_NO |
