Show simple item record

dc.contributor.advisorKvalsund, Ragnvald
dc.contributor.authorGherasim, Elena Alexandra
dc.date.accessioned2019-09-09T05:12:16Z
dc.date.available2019-09-09T05:12:16Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2613805
dc.description.abstractJeg har i denne masteroppgaven gjennomført en kvalitativ studie på coachenes (ledernes) erfaringer ved hjelp av coaching for å legge til rette for coachees (medarbeidere) ressurser på arbeidsplassen. For å svare på problemstillingen har jeg gjennom denne forskningen også vært inne på hva det innebærer å legge til rette for coachee, hvordan coachene opplever denne tilretteleggingen og hva coachene oppdager gjennom tilretteleggingsprosessen. Med en fenomenologisk tilnærming har jeg vært opptatt av å rette fokus mot å forstå den andres subjektive beskrivelser og livsverden slik som den enkelte har opplevd det. Utvalget i denne studien besto av fem forskningsdeltagere hvor målet, gjennom semistrukturerte intervjuer, har vært å få fram deres meningsfulle helhet. Inspirert av den tematiske analysen har jeg kommet fram til tre hovedtemaer som bidrar til å belyse coachenes erfaringer: (1) «Coach sin prosess i bevisstheten med intensjon om å bruke tid på den enkelte», (2) «Gi rom for refleksjon og for å uttrykke erfaringer» og (3) «Tilrettelegging for vekst og utvikling på gjensidige premisser». Jeg diskuterer disse hovedtemaene med utgangspunkt i, blant annet, den eksistensialistiskhumanistisk tilnærmingen og den personsentrerte teori. Funn viser at coachene har hatt nytte av det de har lært av kunnskap og ferdigheter i coachingprogrammet for å legge til rette for å løfte coachee sine ressurser på arbeidsplassen. Men i selve arbeidspraksisen sin erfarer de faktorer både knyttet til seg selv og konteksten de befinner seg i, som fører til utfordringer ved bruk av det de har lært i coachingprogrammet. Noe som igjen fører til hindringer for å fange coachee sine styrker. I lys av teori drøfter jeg også hvordan coachene håndterer de utfordrende faktorene i arbeidshverdagen og argumenterer med konsekvenser som kan oppstå når coach ikke lykkes med tilrettelegningen for å løfte coachees’ ressurser fram. Forskningsresultatene viser til en inkongruens hvor coachene inngår i noe som kan oppfattes som en motsigelse hvor det gjøres noe annet enn det som uttrykkes. Det er derfor nødvendig at coach har en genuin og autentisk interesse for coachee og deres ressurser. I tillegg til kravet om å være så ekte som mulig, bør coachene jobbe med å oppnå en forsterkende vilje for å frigjøre seg fra en eventuell eksistensiell frykt eller angst for å komme for nær coachee og/eller for å miste sin autoritære rolle. Funnene forteller også noe om at coachene befinner seg i en erfaringslæringsprosess som består av prøving og feiling for å finne en balansegang mellom det de erfarer og lærer, og det de praktiserer. Coachingkunnskapen tilpasses derfor avhengig av egen utvikling.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.title"Det handler om jo om den viktigste ressursen da, og det er jo menneskene" - En kvalitativ studie om lederes erfaringer, ved hjelp av coaching, når det å legges til rette for å løfte medarbeiderens ressurser på arbeidsplassennb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280nb_NO
dc.description.localcodeDenne masteroppgaven vil bli tilgjengelig 11.6.2020nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record