| dc.description.abstract | Tema i denne bacheloroppgaven er perspektiver på kropp i kroppsøving. Med utgangspunkt i to teoretiske perspektiver på kropp undersøker oppgaven hvordan praktiseringen av kroppsøvingsfaget støtter seg til disse perspektivene, enten kroppen som objekt eller kroppen som subjekt. En objektivisering av kroppen støtter seg til en dualistisk tenkemåte, mens en subjektiv fremstilling av kroppen i større grad henger nært sammen med en fenomenologisk forståelse av kroppen.
Dagens ungdom lever i en tid hvor det er rettet betydelig oppmerksomhet på kropp og utseende, og i den forbindelse rapporteres det om et høyt prestasjons- og kroppspress blant ungdommene (Hartberg & Hegna, 2014). Etter erfaringer fra praksis var det ønskelig å undersøke hvordan kroppsøvingen praktiseres i henhold til de to teoretiske perspektivene på kropp, og hvordan ulik forståelse og perspektiv på kroppen kan få konsekvenser for elevenes selvoppfatning kroppslig sett. Dette la grunnlaget for å danne følgende problemstilling for oppgaven; hvordan kommer to utvalgte teoretiske perspektiver på kropp til syne i praktiseringen av kroppsøvingsfaget?
Gjennom en kvalitativ systematisk litteraturstudie ble det tatt utgangspunkt i fire valgte studier som alle tar opp problematikker knyttet til kroppsøving og kroppsforståelse. To av de valgte studiene tar utgangspunkt i selve praktiseringen av kroppsøvingsfaget, den tredje bygger på kvalitative intervju av en gruppe jenters opplevelser av faget, mens den siste studien er en teoristyrt tekstanalyse av læreplanverket.
Funn i denne oppgaven peker på at kroppsøvingsfaget i stor grad praktiseres etter sportslige diskurser hvor elevene skal prestere og yte maksimalt i henhold til fysiske kapasiteter som utholdenhet og styrke. En slik praktisering støtter seg under en objektivisering av elevkroppen hvor kroppen skal fungere som en maskin som skal «levere varene». En slik praktisering viser seg å kan ha en negativ virkning på elevenes kroppslige selvoppfatning. Kroppsøvingsfaget skal representere et alternativt erfarings- og refleksjonsrom der barn og unge møter en inkluderende kropp- og bevegelseskultur, men med en slik praktisering vil ikke faget møte disse kriteriene ettersom det støtter en objektivisering av elevkroppen. I formålet med kroppsøvingsfaget står det at faget skal bidra til utvikling av selvfølelse og positiv oppfatning av kroppen, og dermed blir det sett på viktigheten av å understreke elevenes subjektive kropper som vektlegger personlige og individuelle egenskaper slik at elevene skal kunne utvikle en kontakt og forståelse av seg selv.
Nøkkelord: Kropp, kroppsøving, kroppsperspektiver, fenomenologi, kroppslig selvoppfatning. | |