| dc.description.abstract | Fotball er en svært populær idrett, både her til lands og i utlandet, med millioner av fotballspillere på alle nivåer. Mange av de deler en stor drøm; å leve av fotballen og spille på høyt nivå. Nåløyet for å realisere dette målet er særdeles trangt og det finnes mange teorier som forteller deg hva du må trene på. Denne oppgaven ser derimot på rammen rundt fotballspillerne, særlig hva som vektlegges av sosiale og miljømessige faktorer. De viser seg nemlig å være av stor betydning for spillerutviklingen, spesielt i ungdomsårene og i vanskelige perioder.
Hensikten med denne oppgaven har vært å analysere hvilke påvirkninger og roller foreldre, trenere og venner har for en profesjonell fotballspiller. I all hovedsak utfører disse aktørene ulike former for støtte som viser seg som svært verdifulle. Dette fremkommer gjennom fire kvalitative forskningsintervju gjort med aktive fotballspillere i Eliteserien. Formålet med intervjuene har vært å identifisere spillernes opplevelser og refleksjoner av viktige personer for deres karrierer, og på hvilke måter de eventuelt har hjulpet dem. For å få et nyansert og godt bilde av deres virkelighet, er andre tema som ulike former for trening, deres eget talent og utviklingsløp inkludert. De genererte dataene med tilhørende analyser, ses i lys av teorier om talentbegrepet, modeller for ferdighetsutvikling som fotballspiller og hvilke rammer som trengs rundt utøveren.
Utfallet av analysen viser at familie, trenere og venner spiller en betydningsfull rolle for deres utvikling og karrierer, men i ulik grad og med ulike oppgaver. Hvem som vektlegges som viktigst, påvirkes av individuelle forskjeller som ferdighetsnivå i ung alder, klubb- og treningsmiljø. Spillere som karakteriserer seg selv som ‘’late bloomers’’ har flere negative inntrykk av ulike trenere, fordi de ikke har fått spilletid. I slike tilfeller har venner og foreldre fått en særlig viktig posisjon i deres karrierer. De viktigste fordelene spillerne har hentet fra omgivelsene rundt seg er veiledning, større motivasjon, ulike former for støtte, tilrettelegging, praktiske tjenester og mindre press. | |