Forholdet mellom utøver-engasjement og trener-utøver-relasjon blant utøvere i organisert lagidrett Et bidrag til forebyggingen av frafall i organisert idrett

Abstract

Frafall i den organiserte idretten er en utfordring for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). For å forebygge dette frafallet og arbeide for at flest mulig skal fortsette lengst mulig med organisert idrett er det viktig å få en forståelse for hvilke faktorer som er viktige for utøveres positive idrettsopplevelser. Tidligere forskning har forsket en god del på utøver-engasjement og trener-utøver-relasjon hver for seg, og begge er blitt knyttet til frafall i idrett. Det er kun én studie, etter hva jeg erfarer, som har undersøkt forholdet mellom utøver-engasjement og trener-utøver-relasjon. Da ble det funnet en positiv sammenheng mellom de to fenomenene (Suomela, 2011). Problemstillingen som undersøkes i denne studien er som følger: «er det et positivt forhold mellom utøver-engasjement og trener-utøver-relasjon blant utøvere i lagidrett, og er det sannsynlig at de to fenomenene kan forebygge frafall i organisert idrett?». For å undersøke denne problemstillingen ble det gjennomført en kvantitativ studie der 95 informanter svarte på et elektronisk spørreskjema. Det ble benyttet korrelasjonsanalyser og en multippel regresjonsanalyse for å undersøkte sammenhengene mellom utøver-engasjement, trener-utøver-relasjon, intensjon om å slutte og antall år utøveren er blitt trent av samme trener. Resultatene tyder på at det er et positivt forhold mellom utøver-engasjement og trener-utøver-relasjon, og at relasjonen mellom trener og utøver kan benyttes for å øke utøvers engasjement. Videre kom det frem i resultatene at engasjement er negativt assosiert med intensjonen om å slutte og at antall år en utøver blir trent av samme trener er positivt assosiert med både trener-utøver-relasjon og utøver-engasjement. Konklusjonen i denne studien er at en god relasjon mellom trener og utøver kan bidra til å skape et høyt engasjement hos utøver, som igjen kan forebygge frafall.

Drop out in organized sports is a challenge for the Norwegian Sports Association (NIF). To prevent drop out and work to ensure that as many as possible continue with organized sports as long as possible, it is important to gain an understanding of which factors are important for practitioners´ positive sports experiences. Previous research has examined athlete engagement and coach-athlete relationship separately, and both have been linked to drop out in sports. There are only one study, as far as I know, which has examined the relation between athlete engagement and coach-athlete relationship. A positive relation were found between the two phenomena in that study (Suomela, 2011). The issue examined in this study is as follows: "is there a positive relation between athlete engagement and coach-athlete relationship among athletes in team sports, and is it likely that these two phenomena can prevent drop out in organized sports?". To investigate this issue, a quantitative study was conducted in which 95 informants responded to an electronic questionnaire. Correlation analyzes and a multiple regression analysis were used to investigate the relations between athlete engagement, coach-athlete relationship, intention to quit, and the number of years the athlete have been coached by the same coach. The results indicate that there is a positive relation between athlete engagement and coach-athlete relationship, and that the relationship between the coach and athlete can be used to increase athlete engagement. Furthermore, the results showed that engagement is negatively associated with the intention to quit, and the number of years the athlete has been coached by the same coach is positively associated with both coach-athlete relationship and athlete engagement. The conclusion in this study is that a good relationship between the coach and the athlete can contribute to create a high level of engagement for the athlete, which in turn can prevent drop out.