| dc.description.abstract | I takt med de globale klimaendringene øker den strategiske betydningen av de arktiske hav- og landområdene. Spenningen mellom Russland og de fire andre arktiske kyststatene tilspisses og en geopolitisk asymmetri vokser frem. Samtidig utfordres stabiliteten som har bidratt til multinasjonale samarbeid i regionen siden slutten av den kalde krigen. Sanksjonsregimet som kom som følge av den russiske annekteringen av Krimhalvøya i 2014, styrker sammen med de globale klimaendringene, den nordlige regionens strategiske relevans for den russiske økonomien. Oppgaven argumenterer for at Russland har igangsatt to geoøkonomiske tiltak for å fremme ekspansjon i regionen. Gjennom utvinning av naturressurser på Jamalhalvøya nordvest i Sibir og ved å utforme infrastruktur for å støtte Nordøstpassasjen, etableres ikke bare muligheter for territoriell ekspansjon, men også ekspansjon i form av økt internasjonal innflytelse. Oppgaven vurderer videre i hvilken grad de russiske ekspansjonsstrategier er et produkt av makt- eller sikkerhetsmaksimerende atferd. | |
