Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDreyer, Anne
dc.contributor.authorSporsem, Emilie Larsen
dc.contributor.authorRemøy, Runa Bakke
dc.date.accessioned2019-09-06T14:10:37Z
dc.date.available2019-09-06T14:10:37Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2613500
dc.description.abstractHensikt: Hensikten med studien er å kartlegge i hvilken grad sykepleiere har tatt i bruk kartleggingsverktøy for å skape et grunnlag for kommunikasjon og screening i møte med kreftpasienter. Bakgrunn: En sentral del av palliasjon er å lindre pasientens sammensatte symptombilde. En ESAS-r kartlegging er anbefalt av nasjonale føringer, og er et godt utgangspunkt for utøvelsen av lindrende behandling, kommunikasjon og evaluering av tiltak. Videre kan dette bidra til en bedre hverdag for pasienten, samt en følelse av økt helserelatert livskvalitet. Forskning viser at pasienter får bedre lindring ved tidlig symptomvurdering og tiltak, og at en derfor legger vekt på betydningen av rutiner og oppfølging knyttet til ESAS-r. Metode: Dette forskningsprosjektet er en empirisk studie, hvor det ble brukt kvalitative intervjuer med tre sykepleiere i en sykehusmedisinsk avdeling, hvorav to var ansatt i det ambulerende teamet og en i sengeposten. Resultat: Studien viser at det er delte meninger blant respondentene angående rutiner og oppfølging av ESAS-r. Til tross for at respondentene var gjennomgående positiv til skjemaet, opplevde likevel noen mangelfull oppfølging. Utilstrekkelig kunnskap og opplæring førte til dårlige holdninger, og kan bidra til det ovennevnte. ESAS-r er et godt kommunikasjonsmiddel mellom alle aktører da det blant annet åpner opp for samtale om vanskelige tema. Dersom pasientens tilstand tilsier at en ikke mestrer selvstendig utfylling, skal det utføres et intervju mellom sykepleier og pasient. Det foreligger delte meninger om pårørende skal få ta del i selve ESAS-r kartleggingen. Det er ingen hensikt i kartlegging dersom svarene ikke blir fulgt opp, da ESAS-r kan oppleves som en belastning for pasienten. Konklusjon: Det foreligger et behov for klare rutiner og retningslinjer ved bruken av ESAS-r, herunder utfylling, hyppighet, oppfølging og evaluering. Dette krever involvering fra leder, samt en kontinuerlig kompetanseutvikling blant helsepersonell i avdelingen.
dc.description.abstractAim: The aim of the study is to elucidate to which extent nurses have used symptom assessment tools to create a basis for communication and screening, facing cancer patients. Background: A key part of palliative care is to alleviate the patient's complex symptoms. ESAS-r is recommended by national guidelines, and it is a good starting point for practicing palliative care, communication and evaluation of actions. Furthermore, this can contribute to improve the patient’s everyday life, as well as an experience of increased health-related quality of life. Research shows that patients receive better relief from early symptom assessment and measures, and therefore emphasizes the importance of routines and follow-up associated to the ESAS-r form. Method: This research project is an empirical study, where qualitative interviews were used with three nurses in a hospital medical department, two of whom were employed in the ambulatory team one in the ward. Result: The study elucidates divided opinions among the respondents regarding routines and follow-up of ESAS-r. Despite the fact that the respondents had a positive attitude related to the form, some of them experienced a lack of follow-up. Inadequate knowledge and training led to bad attitudes and can contribute to the above-mentioned. ESAS-r is a good communication tool as it opens up for conversation regarding difficult topics. If the patient's condition indicates that one does not master self-filling, an interview should be performed between the nurse and the patient. The study shows divided opinions about relatives taking part in the actual ESAS-r survey. There is no purpose in symptom assessment if the responses are not followed up, as ESAS-r can be perceived as a burden for the patient. Conclusion: There is a need for clear routines and guidelines for the use of ESAS-r, including completion, frequency, follow-up and evaluation. This requires involvement from the leader, as well as a continuous development of competence among health care providers in the department.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleSykepleierens erfaringer med bruk av symptomkartleggingsverktøy, i møte med kreftpasienter.
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel