Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRigmor E. Alnes
dc.contributor.authorChristina Røsberg
dc.contributor.authorMarita Thorsen
dc.date.accessioned2019-09-06T14:10:28Z
dc.date.available2019-09-06T14:10:28Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2613486
dc.description.abstractHensikten med denne empiriske bacheloroppgaven er å finne ut mer om hvilke erfaringer sykepleiere og annet helsepersonell har med bruk av MOBID-2 smerteskala. Konteksten i arbeidet er å kartlegge og vurdere smerter hos personer med demens i en sykehjemsavdeling. Vi har benyttet fokusgruppeintervju som kvalitativ forskningsmetode til å besvare oppgavens problemstilling. Viktige funn fra studien viser at sykepleiere og annet helsepersonell erfarer det er noen forutsetninger som må være tilstede for å lykkes med bruk av MOBID-2 smerteskala. Dette er forutsetninger som å ha kjennskap til pasientene, samt å kunne være fleksibel i arbeidet. Funnene finner støtte i etablert teoretisk kunnskap om personsentrert omsorg og kommunikasjon, sett i en relasjonell sammenheng. De erfarer at systematisk bruk av verktøyet gir trygghet i eget arbeid, og øker observasjonskompetansen. Videre erfarer de at skjemaet er passe langt, og tilpasset pasientgruppen. Samtidig opplevde sykepleierne at det var utfordringer knyttet til implementeringen av MOBID-2 smerteskala. I starten føltes det overveldende, men arbeidet ble lettere etter hvert som de så effekten og verdien av den jobben de gjorde, og til slutt var MOBID-2 integrert som en del av den daglige rutinen. De erfarer også at det er store variasjoner i funksjonsnivå innenfor pasientgruppen, og at ulike personer har ulike behov. Noe som medfører nødvendighet av å kunne bruke faglig skjønn i det kliniske arbeidet med å kartlegge smerte hos personer med demens. Til tross for at personer med demens kan ha nedsatt evne til å rapportere egne smerter, erfarer sykepleier og annet helsepersonell at MOBID-2 smerteskala fanger opp hvor pasienten har smerter.
dc.description.abstractThe purpose of this empirical Bachelor thesis is to find out more about what experiences nurses and other health care professionals have in using the MOBID-2 pain scale. The context of the work is to map and assess pain in people with dementia in a nursing home. We have used focus group interview as a qualitative research method. Important results from the study shows that nurses and other healthcare professionals experience some conditions that must be present to succeed with the use of the MOBID-2 pain scale. These are conditions such as knowing the patient, as well as being flexible in the work. The findings are supported by established theoretical knowledge of person-centered care and communication, seen in a relational context. They experience that systematic use of the tool provides confidence in their work and increases their nursing skills. Furthermore, they experience that the form is suitably long, and adapted to the patient group. At the same time, the nurses experienced that there were challenges related to the implementation of the MOBID-2 pain scale. At first, it felt overwhelming, but the work became easier as they saw the effect and value of the job they did, and finally MOBID-2 was integrated as part of the daily routine. They also experience that there are large variations in the level of function within the patient group, and that different people have different needs. Which entails the necessity of being able to use discretion in the work of mapping pain in people with dementia. Even though people with dementia may have a reduced ability to report their own pain, nursing and other health professionals experience that the MOBID-2 pain scale detects where the patient has pain.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleErfaringer med bruk av MOBID-2 smerteskala til personer med demens
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel