Arbeidshverdagen til ansatte i kommunal psykisk helse og rus – en kvalitativ studie om ansattes erfaringer i sitt arbeid med ROP-pasienter hvor de kan møte aggressiv og truende atferd.

Abstract

ROP- pasienter er ofte svært syke mennesker med sammensatte og kompliserte utfordringer. Rusmisbruk øker risiko for vold hos mennesker både med og uten psykisk lidelse. Ifølge Arbeidstilsynet er ansatte innen psykisk helse – og rus, de mest utsatte yrkene for vold og trusler i arbeidslivet. Studiets hensikt er å undersøke og beskrive de ansatte sine erfaringer og opplevelser i sin arbeidshverdag knyttet til aggressive og truende atferd hos ROP-pasienter. Utvalget bestod av seks strategisk utvalgte informanter med tre-år helse og- eller sosialfaglig bakgrunn fra fire ulike kommuner og to fylker i Norge. Data ble samlet gjennom individuelle intervju fra November 2018 til Februar 2019. Data ble videre analysert etter Graneheim & Lundeman´s Kvaliative innholdsanalyse som resulterte i tre hovedtema. Tema som fremkom var relasjonsbygging med pasient er viktig for å utføre gode tjenester, men samtidig kan en god relasjon virke forebyggende på aggressiv og truende atferd. Informantene beskrev ulike sikkerhetsutfordringer med hjemmebesøk og det kan tyde på ulike retningslinjer og rutiner på sikkerheten hos de ulike kommunene. Siste tema handler om varierende erfaringer med samarbeid med fastleger og at den nye samtykkeloven i psykisk helsevernlov kan komplisere samarbeidet mellom kommune og spesialisthelsetjenesten.

Patients with dual diagnosis are often severely ill, with highly complex challenges. Drug addiction increases the risk of violent behaviour both for people with and without mental illness. According to The Norwegian labour Inspections Authority, the employees within mental health and substance abuse professions, are the most exposed for encountering violence and aggression in their worklife. These studies purpose is to examine and describe the employees experiences in their daily work, connected to aggressive and violent behaviour from patients with dual diagnosis. The selection consisted of six strategicly chosen informants, with a three year educational background within the health and social field, from four different councils and two different regions in Norway. Research data was collected through individual interviews from November 2018 to February 2019. Collected data was analysed using Graneheim & Lundeman's qualitative content analysis, which resulted in three main subjects. First of all, building relations with the patient emerged as crucial to be able to deliver a good service, but could also work preventive on aggressive and violent behaviour. Secondly, the informants described several challenges of safety issues at home visits, which could assume different guidelines and safety routines within the councils. Finally, the third subject revealed different experiences on cooperation with General Practicioners, and also that the regulation of consent within mental health law could lead to a more complicated cooporation betweeen the council and the specialist health service.