Ekspert i eget liv - Barnas erfaringer fra sykehuset

Abstract

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å belyse hvilke erfaringer barn har etter innleggelse i somatisk sykehus, og hva de ser på som viktig.

Metode: Denne oppgaven er en systematisk litteraturstudie. Det ble søkt i fire databaser, dette resulterte i seks kvalitative, en kvantitativ og en triangulær forskningsartikkel.

Resultat: Barna hadde ulike erfaringer knyttet til tilrettelegging av lek og aktiviteter på sykehuset. Det var viktig for dem å ha en plass de kunne leke og være sosial. Barna opplevde at det var utfordrende med nye rutiner og regler. God informasjon gjorde det enklere å tilpasse seg. Det var ulike erfaringer knyttet til helsepersonell. Lite informasjon og involvering førte til usikkerhet og redsel. Det var viktig for barna å bli sett, lyttet til og respektert. De ønsket å være deltakende i avgjørelser som omhandlet dem. I den usikre hverdagen var det viktig for barna å oppleve trygghet. En stor del av dette var å ikke bli forlatt. Sykepleier hadde en viktig rolle i å legge til rette for at barna skulle føle seg trygge under oppholdet.

Konklusjon: Barna har behov for trygghet og forutsigbarhet i den stressende hverdagen en innleggelse på sykehuset gir. Avdelingen må legge til rette for barn med ulike behov. Det er viktig at barna blir lyttet til, for å kunne utøve best mulig sykepleie. Barnas erfaringer kan benyttes til å tilpasse individuell sykepleie.

Aim: The aim of this study is to highlight children's experiences after being admitted to somatic hospital, and what they consider important.

Method: A systematic litterateur study. Searches were made in four databases, this resulted in six qualitative, one quantitative and one mix-method study.

Result: The children had different experiences with facilitating toys and activities. It was important for them to have a place they could play and meet other children. The children thought it was challenging with new routines and rules. There were various experiences related to the nurses. Little information and involvement led to insecurity and fear. It was important for the children to be seen, listened to and respected. They wanted to be part of the decisions involving them. In the unpredictable everyday life, it was important for the children to experience security. A large part of this was not to be abandoned. Nurses had an important role to make sure the children felt safe during the hospital stay.

Conclusion: The children need a sense of security and predictability in the stressful everyday life of a hospital admission. The ward must be arranged for all children. It is important that the children are listened to in order to give the best possible nursing care. Children's experiences can be used to adapt individual nursing.