Beskrivende radiografer ved skjelettrøntgen-undersøkelser

Abstract

Problemstilling: I hvilken grad kan beskrivende radiografer oppnå samme diagnostiske nøyaktighet som radiologer? Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke i hvilken grad beskrivende radiografer kan oppnå samme diagnostiske nøyaktighet som radiologer ved skjelettrøntgen-undersøkelser. Metode: Oppgaven er en kvalitativ litteraturstudie, som inkluderer fire selvstendige studier og én metaanalyse med tolv studier. Vi har benyttet sensitivitet og spesifisitet for å avgjøre nøyaktigheten av beskrivelsene. Resultat: Resultatene er innhentet fra studier gjennomført i Storbritannia, Danmark og Sør-Afrika. Gjennomsnittet for sensitivitet var 84,4% for beskrivende radiografer og 76,4% for radiologer. Gjennomsnittet for spesifisitet var 91,4% for beskrivende radiografer og 89% for radiologer. Konklusjon: Den innhentede dataen tilsier at beskrivende radiografer i stor grad kan oppnå samme diagnostiske nøyaktighet som radiologer. Vi mener det trengs mer forskning for å underbygge dette utsagnet.

Topic/search question: To what extent can reporting radiographers achieve the same diagnostic accuracy as radiologists? Purpose: The purpose of the study is to prove whether reporting radiographers can achieve the same diagnostic accuracy as radiologists on skeletal radiographs. Method: This is a qualitative literature study, that includes four independent studies and one meta-analysis that includes twelve studies. We used sensitivity and specificity to determine the accuracy of the descriptions. Results: The results were obtained from studies conducted in the UK, Denmark, and South Africa. The average sensitivity was 84.4% for reporting radiographers and 76.4% for radiologists. The average specificity was 91.4% for reporting radiographers and 89% for radiologists. Conclusion: The data obtained indicates that reporting radiographers can largely achieve the same diagnostic accuracy as radiologists. But we believe more research is needed to support this statement