Postoperativ smertelindringsprosess: hva påvirker sykepleiers vurderinger?

Abstract

Bakgrunn: Smertebehandling har de siste 20 - 30 årene utviklet seg til det bedre. Likevel får ikke alle pasienter den smertelindringen de har behov for. Sykepleier har et ansvar for å gi omsorgsfull hjelp og lindre lidelse, og har en sentral rolle i smertebehandling fordi hun har mye kontakt med pasienten. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å belyse ulike faktorer som kan påvirke sykepleier i prosessen med postoperativ smertebehandling til voksne pasienter. Metode: Oppgaven er en litteraturstudie. Det er blitt utført systematiske søk etter forskningsartikler i to databaser. Seks artikler er inkludert, og kritisk vurdert, før funnene ble kategorisert og diskutert. Resultater: Resultatanalysen ga fire temaer: I) Sykepleiere rapporterer seg selv som kompetente til å vurdere smerter. Flesteparten av pasientene er fornøyde med behandlingen. Bachelorstudenter opplevde at lærerne hadde kunnskaper om smertelindring, men at mengden undervisning om temaet varierte. II) Sykepleiere blir påvirket fysisk, psykisk og atferdsmessig av et stressende arbeidsmiljø. Dette medfører at de ikke får gjort det som forventes av dem og pasientene får ikke den pleien av kvalitet de har krav på. III) Det er uklare retningslinjer for bruk av smertekartleggingsverktøy. Sykepleiere bruker ofte sin egen vurdering av smertene fra nonverbale tegn, uten selvrapportering fra pasienten. IV) Vurdering av smerter går ut på sykepleierens evne til å gjenkjenne smerte og kommunisere med pasienten om hans smerter. Preoperativ informasjon har et klart forbedringspotensiale. Konklusjon: Sykepleiere har forskjellig vurderingsgrunnlag ut fra kunnskapen til den enkelte. Samtidig påvirker stress og arbeidsmiljø sykepleiers vurderinger negativt som kan føre til at den postoperative smertelindringsprosessen blir ufullstendig og inadekvat. Det er også et stort forbedringspotensiale når det gjelder smertekartlegging, og det bør være klare retningslinjer for å sikre lik praksis. For å nå målet om optimal smertelindring er det nødvendig med endringer som bedrer preoperativ informasjon om smertekartlegging og smertebehandling.

Background: Pain treatment in health care has over the last 20 - 30 years developed for the better. Nevertheless, half of all patients does not receive the pain relief they need. Nurses have a responsibility to provide sufficient care for the patients and help relieve suffering. They have a central role in pain treatment because of their close contact with the patients. Aim: The aim of this study is to highlight various factors that can affect nurses in the process of postoperative pain treatment for adult patients. Method: This study is a literature study. A systematic search for scientific articles has been conducted in to different databases. Six articles were included, and critically examined, before the results was categorized and discussed. Results: The analysis resulted in four topics: I) Nurses see themselves as competent in assessing pain. They also report that most of the patients are satisfied with the treatment they receive. Bachelor nursing students found that their teachers had knowledge about pain treatment, but that the amount of time and focus spent on the subject varied. II) A stressful work environment affect nurses both physically, mentally and behaviorally. This can result in them not being able to manage their tasks, and the patients not getting the quality of care they are entitled to. III) Guidelines for the use of pain mapping tools are unclear. Nurses often use their own assessment of pain from nonverbal signs, without asking the patient to self-report. IV) The evaluation of pain concerns the nurses` ability to recognize pain and communicate with the patients. There is much potential in improving preoperative information. Conclusion: Nurses have different basis for assessing pain based on varying knowledge on the subject. A stressful work environment affect nurses`assessment negatively and can cause incomplete and inadequate postoperative pain treatment. It is a potential of improvement in pain mapping, and there should be clear guidelines to ensure equal treatment standards. To reach the goal of optimal pain treatment, it is necessary with changes that will improve preoperative information about pain mapping and pain treatment.