Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSolem, Per Erik
dc.contributor.authorMolvik, Inger
dc.date.accessioned2019-09-06T14:03:53Z
dc.date.available2019-09-06T14:03:53Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2613316
dc.description.abstractHva kjennetegner eldre som bruker sosiale medier? Sammendrag Bakgrunn Bruk av sosiale medier har de siste årene økt kraftig og blitt en del av de fleste menneskers måte å kommunisere på, og regjeringen har som mål at flere helse- og omsorgstjenester blir digitalisert. Ved digitalisering blir helse- og omsorgstjenestene utfordret i hvordan å ivareta de innbyggerne som likevel ikke nyttiggjør seg av digitale tilbud og tjenester. Hensikt Målet med denne studien er å finne ut hva som karakteriserer eldre som bruker sosiale medier, og i hvilken grad alder og kjønn spiller inn. Videre vil vi søke å finne sammenhenger mellom eldres bruk av sosiale medier og grad av utdanningsnivå, sivilstand og selvopplevd helse. Metode Studien søker å gjøre bruk data fra NORSE-undersøkelsen om helse og levekår i befolkningen 60 år og eldre i Oppland. Studien tar for seg spørsmål om bruk av sosiale medier sett i sammenheng med variabler som kjønn, alder, utdanningsnivå, sivilstand og helse. Resultat Det var signifikant flere aldri-brukere av sosiale medier blant de eldste versus de yngste, blant de lavest utdannede versus de høyst utdannede, blant enker/enkemenn versus gifte/samboere, og blant de med god selvarapportert helse versus de med meget god helse. I en justert analyse hvor alle variablene inngikk var det kun høy alder som hadde signifikant lavere bruk av sosiale medier enn de med ung alder. Etter justering for alder og kjønn var det ikke lenger noen statistisk signifikant sammenheng for utdanning, sivil status eller selvrapportert helse vedrørende bruk av sosiale medier. Konklusjon Det vil i framtiden være behov for mer forskning på eldres bruk av sosiale medier med særlig blikk for om brukermønsteret utjevnes mellom generasjonene og hvilke konsekvenser det i så fall vil få om det ikke gjør det, spesielt med henblikk på hvilke utfordringer dette medfører ved digitalisering av helse- og omsorgstjenestene. Sosiale medier og ensomhet blant eldre Sammendrag Bakgrunn For å opprettholde god helse og redusere ensomhet kan bruk av teknologiske verktøy for sosial kontakt ha en positiv effekt. Det er flere studier som finner sammenheng mellom bruk av sosiale medier og ensomhet. Det er likevel usikkert om ensomhet fører til økt bruk av sosiale medier eller omvendt. Hensikt Målet med denne studien er å finne sammenhenger mellom eldres bruk av sosiale medier og ensomhet. Metode Studien søker å gjøre bruk data fra NORSE-undersøkelsen om helse og levekår i befolkningen 60 år og eldre i Oppland. Studien tar for seg spørsmål om bruk av sosiale medier sett i sammenheng med variabler som alder, kjønn, utdanningsnivå, sivilstand, ensomhet og helse. Resultat Det var ingen sammenheng mellom ensomhet og bruk av sosiale medier. Heller ikke når det justeres for alder og kjønn var det noen sammenheng. Konklusjon Fremtidig forskning bør studere sosiale relasjoner, vennskap og sosial støtte sett i lys av dagens teknologiske virkelighet, særlig blant eldre. På den måten kan den nyere forskningen også være med på å avdekke behov og utvikling i forhold til ensomhet.
dc.description.abstractWhat characterizes elderly using social media? Summary Background Use of social media has accelerated greatly in recent years and has become a means of communication for most people. The government wants to digitize health and care services. This process challenges providers of health and human care services regarding how to accommodate users who are still not using digital services. Aim The aim of this study is to investigate characteristics of seniors who use social media and to what extent age and gender affect such use. Further, we will explore links between seniors’ use of social media and their education level, marital status as well as their subjective experience of health status. Method This study will use data from the NORSE-survey on health and living conditions in the 60+ population in the Norwegian county of Oppland. The study examines use of social media across age, gender, education level, marital status and health. Results We found significantly more non-users of social media among the most senior vs the youngest, among the lowest education vs the highest educated, among widows/widovers versus married respondents and among those who considered themselves healthy versus those who considered themselves very healthy. In an adjusted analysis where all the variables were included, only age showed significantly lower use of social media among older vs younger respondents. Adjusting for age and gender, there was no longer a significant correlation between education, marital status of health status with regards to use of social media. Conclusion In the future, there will be a need for more research regarding seniors’ use of social media. It will be particularly important to study whether such use will even out among generations and what consequences it will have if it does not even out, particularly with regards to the challenges this will represent for digitizing health and human services. Social media and loneliness among elderly Summary Background To maintain good health and reduce loneliness, use of technological tools for social contact can have a positive effect. Several studies find a correlation between use of social media and loneliness. Aim The aim of this study is to investigate the association between loneliness and use of social media in older adults. Method This study utilized data from the NORSE-survey about health and living conditions in the 60 + cohort of the population in the Norwegian county of Oppland. The study examines use of social media connected to variables such as gender, age, level of education, marital status, health and loneliness. Result We found no correlation between loneliness and use of social media. There also was no correlation when adjusting for the variables age and gender. Conclusion Future research should study social connections, friendships and human support in the current technological reality, especially among seniors. This way newer research can help address how loneliness develops and what needs this development exposes.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleEldre og sosiale medier
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel