«Sykepleier – hvorfor holder du?» Bruk av fysisk tvang mot barn innlagt på somatisk sykehus ved gjennomføring av prosedyrer

Abstract

Bakgrunn: Bruk av fysisk tvang mot barn, for å få gjennomført prosedyrer, forekommer i dag på norske sykehus. Dette kan medføre fysiske og psykiske konsekvenser for barn.

Formål: Undersøke hvorfor sykepleiere benytter fysisk tvang mot barn innlagt på somatisk sykehus ved gjennomføring av prosedyrer.

Metode: Oppgaven er en litteraturstudie, hvor vitenskapelige forskningsartikler benyttes. Publikasjoner med både kvalitativ og kvantitativ metode er inkludert. Databasene CINAHL, Medline Ovid og EMBASE ble benyttet til søk.

Resultater: Forskningsresultatene avdekket gjentakende årsaker til hvorfor sykepleiere benytter fysisk tvang mot barn ved gjennomføring av prosedyrer. Funnene deles inn i kategoriene dogmatisme, legitimering av fysisk tvang, retningslinjer, imøtekomme omgivelsene, kompetanse og øyeblikkelig hjelp. Sykepleiere kan basere ikke-evidensbaserte påstander som grunnlag for yrkesutøvelsen. Videre legitimeres bruk av fysisk tvang blant annet ved å benytte mildere benevnelser, fraskrive seg ansvar eller har holdninger om at tvang kan være legitimt med bakgrunn i type prosedyre eller barnets alder. Sykepleiere går i mot egne holdninger og verdier for å imøtekomme andre. Retningslinjer og kompetanse påvirker også sykepleiernes tilbøyelighet for å benytte fysisk tvang. Det benyttes fysisk tvang i akutte tilfeller, noe som vil være juridisk korrekt dersom behandlingen er «påtrengende nødvendig».

Konklusjon: Sykepleiere vil bli utfordret i situasjoner hvor barn gjennomgår prosedyrer. Å håndtere situasjonen med bruk av fysisk tvang kan bli sett på som en løsning. Sykepleiere må ha evne til etisk refleksjon, i tillegg til god kjennskap til gjeldende lovverk. Med tanke på hvilke konsekvenser slike handlinger kan ha for barnet, bør økt bevissthet blant sykepleiere sikres, slik at veloverveide og kunnskapsbaserte beslutninger tas.

Background: The use of physical restraint against children, in order to carry out procedures, takes place today in Norwegian hospitals. The use of restraint against children can result in both physical and psychological consequences.

Purpose: Examine more closely why nurses use physical restraint against children admitted to general hospital in order to carry out procedures.

Method: The assignment is a literary study, where scientific articles are used. Publications with both qualitative and quantitative methods are included. The databases CINAHL, Medline Ovid and EMBASE were used for searches.

Results: The research results revealed recurring reasons why nurses use physical restraint against children in order to carry out procedures. The findings are divided into the categories dogmatism, legitimacy of physical restraint, guidelines, accommodating the environment, competence and immediate help. Nurses can use non-evidence-based claims as a basis for the professional practice. Furthermore, the use of physical restraint is legitimized, among other things, by use of more moderate terms, disclaiming responsibility or having attitudes that restraint may be legitimate based on the type of procedure or the child's age. Nurses go against their own attitudes and values to accommodate others. Guidelines and expertise also affect the nurses' inclination to use physical restraint. Physical restraint is used in acute cases, which will be legally correct if the treatment is urgently needed.

Conclusion: Nurses will be challenged in situations where children undergo procedures. Managing the situation with the use of physical restraint can be seen as a solution. Nurses must be capable of ethical reflection, in addition to good knowledge of current legislation. Given the implications of such actions for the child, increased awareness among nurses should be ensured so that well-considered and knowledge-based decisions are taken.