Hvilke smertelindrende tiltak utgjør god sykepleie for hjemmeboende pasienter i palliativ fase?

Abstract

Bakgrunn: Kommunehelsetjenesten har fått en sentral rolle i palliativ behandling, da flere pasienter ønsker å avslutte livet i eget hjem. Dette medfører et større ansvar og flere arbeidsoppgaver for sykepleiere i hjemmesykepleien. Hjemmeboende pasienter i palliativ fase er ofte preget av variasjoner i symptomer som kan endre seg raskt. Smertelindring for denne pasientgruppen er et viktig arbeidsområde for sykepleiere. En stor andel av pasientene får ikke dekket sitt behov for smertelindring, da smerteintensitet, karakter og lokalisasjon er krevende å vurdere og evaluere.

Hensikt: Å undersøke hvilke smertelindrende tiltak i palliativ fase sykepleiere kan gjennomføre for hjemmeboende pasienter.

Metode: Litteraturstudie er benyttet som metode. Det ble gjennomført strukturerte søk på bakgrunn av utvalgte søkeord og inklusjons- og eksklusjonskriterier, som belyser problemstillingen og har en sykepleiefaglig relevans. Artiklene i litteraturstudien er hentet fra Medline Ovid, SveMed + og PubMed (Medline).

Resultater: Basert på funn i inkluderte artikler ble det identifisert seks områder som har betydning for at sykepleiere kan utøve god sykepleie, og gjennomføre tiltak for hjemmeboende pasienter i palliativ fase. For at dette skal kunne gjennomføres kreves det kunnskap, tid og ressurser. Tverrfaglig samhandlingskompetanse mellom de ulike aktørene er viktig på grunn av et sammensatt sykdomsforløp hos pasienter i palliativ fase. Samtidig skal pasientens grunnleggende behov dekkes og ønsker oppfylles.

Konklusjon: For å gi ønskelig smertelindring er det ikke nødvendigvis ett enkelt tiltak som gjennomføres, men en kombinasjon av flere ulike tiltak. Det viste seg at sykepleiers opplæring om smertelindring til pasienter, i tillegg til bruk av smertedagbok, ga en reduksjon i gjennomsnittlig og maksimal smerteintensitet i palliativ fase. Opplæringen førte til at pasientene endret holdning til bruk av opioidpreparater, noe som hadde en positiv effekt på smertelindringen. Implementering av et medisinsk skrin i hjemmet førte til effektiv smertelindring. Medikamentell behandling med opioidpreparater er nødvendig for smertelindring, og dette var tilgjengelig for de fleste hjemmeboende pasientene. Bruk av ESAS hadde en hensiktsmessig virkning for å bedre pasientens symptomkontroll.

Background: Municipal health service has a central role in palliative care. Several patients in palliative phase have a desire to end life at home. This leads to a greater responsibility for nurses working in home nursing. Patients with a complex pathological picture living at home are often characterized by variation in symptoms and their state alter quickly. Pain management is a nurse's fundamental line of work for patients in palliative phase living at home. A large proportion of patients may not cover their needs for managing pain, because the valuation and evaluation of pain intensity, character and localization is demanding.

Aim: To examine which measures considering pain relief in palliative treatment a nurse can perform for patients living at home.

Method: Literary study is the method used in this paper. A structural search was done, based on selected keywords, and inclusion- and exclusion criteria. These criterias highlight the issue and has a nursing relevance. The articles used in the theoretical framework are retrieved from Medline Ovid, SveMed + and PubMed (Medline).

Result: Based on finding in the included articles, six categories were identified as important for nurse´s ability to perform sufficient nursing and implement measures for patients in a palliative stage, living at home. Knowledge, time and resources is necessary. Interdisciplinary interaction skills between the different actors are important due to a compound prognosis in patients in a palliative stage. At the same time, the patients basic needs and wishes must be met.

Conclusion: It is not necessarily one single measure that is implemented to provide pain relief, however a combination of several measures. Training in pain management, and the use of pain diary gave a reduction in average and maximum pain intensity in a palliative phase. The training in pain management had a positive effect on the patients, because it changed the patients attitude towards opioid preparation. Implementation of a medication kit in the home provided easy access and a effective pain management. Medicamental treatment with opioids is essential for pain management, therefore they are often available to patients living at home. The use of ESAS had an expediently effect to improve the symptom control.