Sammenheng mellom endring i målorientering og aktivitet og deltakelse i eldre år.

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Et av de sentrale spørsmålene i sosialgerontologien er hvorfor eldre er mindre aktive enn yngre, og hvorfor de deltar mindre i sosiale sammenhenger (Daatland & Solem, 2011). Med de demografiske endringene, med lengre liv og større andel eldre i befolkningen, har det blitt et politisk mål å inkludere eldre mer i samfunnet, og legge til rette for økt aktivitet og deltakelse i sosiale sammenhenger. Men er det et mål for eldre selv å bli mer aktive? Og hvilke muligheter har de? Er alderdommen en forlengelse av midtlivets mål og verdier, eller har alderdommen egne kvaliteter der eldre har behov for å trekke seg mer tilbake? I sosialpsykologiske aldringsteorier beskrives ulike tilpasningsmekanismer og mestringsstrategier, og et sentralt spørsmål er om det tjener tilpasningen å gi slipp på mål og aktiviteter som har vært viktig tidligere i livet for å oppleve en god alderdom. Formålet med denne studien har vært å få frem kvalitative data om hvilke erfaringer eldre mennesker selv har i forhold til endringer som følger med alderen. Hvilke mål holder de fast på – og hvilke gir de slipp på? Hvordan har endring i målorientering påvirket aktivitetene som de har holdt på med gjennom livet? Forskningsspørsmålet i oppgaven er: Hvordan kan endring i målorientering ses i sammenheng med aktivitet og deltakelse i eldre år? Metoden som er brukt for å samle data er kvalitative intervjuer inspirert av en fenomenologisk tilnærming. Det har vært et mål å gå i dybden, og få frem informantenes subjektive erfaringer. Utvalget består av seks deltakere, fire kvinner og to menn, alle over 65 år. For å analysere intervjudata er det benyttet systematisk tekstkondensering (Malterud, 2017). Funn: Resultatene i denne studien viser at aldring medfører kroppslig svekkelser, men også psykologisk vekst som mer modenhet, trygghet og tålmodighet, og aldringen kan omtales med positive ord og uttrykk. Fleksibilitet og toleranse for de endringene som følger med aldringen leder til aksept for alderdommen som en livsfase som er annerledes enn midtlivet. Erfaringer med aktivitet og deltakelse tidligere i livet kan skape forventninger til et aktivt liv i eldre år. Tiltak for å bevare og styrke individuelle, sosiale og materielle ressurser ser ut til å øke mulighetene for aktivitet og deltakelse. Kapasiteten til å gi slipp på mål som har blitt krevende har betydning for å opprettholde opplevelse av kontroll, som igjen bidrar til å oppdage muligheter for alternative mål og aktiviteter. Mulighetene for aktivitet og deltakelse blir kontinuerlig skapt i et samspill mellom individets samlede ressurser og tilgjengelighet til ulike arenaer i omgivelsene. Resultatene viser at pensjonister selv kan etablere nye roller og ny karriere etter yrkesavgang, enten i form av frivillig engasjement eller yrkesrelatert virksomhet. Likevel ser det ut til å være behov for at samfunnet legger til rette for flere sosiale roller for pensjonister. Endring i målorientering fra individualistiske mål og egen vinning kan bidra til å økt videreføring av kompetanse og erfaring til yngre generasjoner. Mindre fokus på materielle verdier ser ut til å bidra til økt investering i sosiale relasjoner. Refleksjon over egne verdier kan være til god hjelp for å velge hvilke mål en holder fast på og hvilke de gir slipp på. Konklusjon: Samlet sett bekrefter resultatene av studien til en viss grad eksisterende litteratur, og bidrar med innsikt i at endring i målorientering kan gi nye muligheter for aktivitet og deltakelse i den tredje alder når tilgangen til arenaer i samfunnet er tilstede.

Abstract One of the central questions in social gerontology is why elderly people are less active than the young, and why they participate less in social settings. With the demographic change of increased life span and a greater percentage of elderly people in the population, social inclusion and facilitation of increased activity and participation on part of the elderly, has become a political objective. Another question then becomes; are the same objectives shared by the elderly themselves? If so, what options are available? Do the goals and values of the middle-aged person extend into old age? Or does old age itself present unique qualities which necessitates a certain degree of introversion on the part of the elderly. In social psychology aging theory, a plethora of adaptation mechanisms and coping strategies are described, and a key question is whether letting go of personally significant goals and activities can have a positive impact on adaptation and thereby the perception of subjective wellbeing in old age. The aim of this study is to bring forth qualitative data about the experiences of the elderly concerning age-related change. Which goals persist – and which are let go? How has shifts in goal orientation affected the informant’s habitual activities? The research question is as follows: «How do shifts in goal orientation relate to activity and participation in old age? ». The method used to collect data is that of qualitative interviews inspired by a phenomenological approach. The selection consists of six participants, four female and two male, all above the age of 65 years. It has been important to shed light on the participations subjective experiences on aging. To analyse the interview data, a systematic text condensation method, has been used (Malterud, 2017). Results: The results of this study show that aging leads to bodily impairments, but simultaneously brings about psychological growth; maturity, self-efficacy and patience. The aging process can be referred to in positive words and expressions. Flexibility and tolerance for the changes that come with aging lead to acceptance of old age as a life stage that is different from midlife. Experiences with activity and participation earlier in life can create expectations for an active life in older years. Measures to preserve and strengthen individual, social and material resources may provide opportunities for activity and participation. The ability to let go of goals that have been demanding seems to maintain the sense of control, which in turn helps discover alternative goals and activities. The opportunities for activity and participation are continually created in the interaction of the individual resources and the availability of different social arenas. The results show that the retirees themselves can establish new roles and new careers after retirement, either in the form of voluntary involvement or occupational activities. Nevertheless, there seems to be a need for more interventions to promote social roles for retirees. Change in goal-orientation from individualistic goals and personal gain can lead to mentoring others and contributing to the next generation. Less materialistic focus seems to increase investment in social relationship. Reflection about values can be helpful in choosing which goals persist and which ones let go. Conclusion: Taken together, the results of this study confirm to some extent existing literature and provide insight that change in goal-orientation can bring new opportunities for activity and participation in the third age, when access to social arenas are present.