| dc.description.abstract | Bakgrunn: Den mest utbredte måten å organisere fotballtreninger på er ved hjelp av drill-øvelser, der en øver på isolerte øvelser som er forhåndsbestemt av treneren. Denne typen trening fører til lite mulighet for individuelle bevegelsesløsninger og desicion- making. Flere og flere har stilt spørsmål om det er tilstrekkelig å trene på ikke dynamiske isolerte drill-øvelser når det et i dynamiske kontekster en skal prestere. Hensikt: Hovedhensikten er å se om ikke-lineær pedagogikk (ILP) kan føre til ferdighetsutvikling i fotball ved hjelp av treningsmetoden small-sided games (SSG) i et fotballag. Det ble brukt tidsseriedesign for å samle dataene, ved hjelp av ILP 1 gang i uken i 7 uker gjennom kontrollerte SSG økter. Treningene foregikk på mindre bane enn spillerne var vant med og uten mål. Hensikten var å ha kontrollen på ballen innad i laget og tid per involvering, antall touch per involvering og pasningssuksess ble brukt som avhengige variabler. Deltagere: var et jentelag med 13 spillere i alderen 10-12år. Til sammen ble det ca. 1,5 t med SSG og totalt 1199 pasninger. Resultater: Resultatene viste en læringskurve som inneholdt mye variasjon og fluktasjoner. Gjennom studien brukte spillerne mindre tid med ballen per involvering, og bruke i gjennomsnitt færre touch på ballen per involvering. I tillegg økte variabiliteten til begge variablene. Samtidig som disse endringene oppstod, holdt pasningssuksessen seg relativt stabil, dette indikerer at spillerne er i stand til å spille noe raskere spill med lignende suksess som tidligere etter bare noen få økter med trening. Nøkkelord: tidsserie, small-sided games, variabilitet, multistabilitet, årsak-effekt proporsjonalitet. | |
| dc.description.abstract | Background: The most common way of organizing football (soccer) training is the use of drill exercises involving isolated exercises that are predetermined by the coach. Such training leaves little opportunity for individual action variability and decision-making, and several authors have questioned whether such an approach is sufficient when practicing a sport requiring performance in dynamic and unpredictable contexts. Scope: The main scope was to study how non-linear pedagogy (NLP)-based practice, using small-sided games (SSG), affects soccer skill development within a team. A time-series study was conducted, using NLP once a week over 7 weeks by means of constrained SSG sessions. The practice took place on a smaller-than-usual field and with no goals. The aim was to keep control of the ball within the team, and time per involvement, number of touches per involvement and passing success were used as dependent variables. Participants were a 13-player girl soccer team aged 10-12 years. The data comprised approximately 1.5 hours of SSG, including 1199 passes. Results: The results showed a learning curve that contained a lot of variation and fluctuations. Throughout the study, players spent less time on the ball per involvement, and used on average fewer touches on the ball per involvement. In addition, the variability of performance on both variables: time per involvement and touch per involvement decreased. While these changes occurred, the passing success remained relatively stable indicating that players are able to play a somewhat quicker game with similar success as previously after only a few sessions of practice. Conclusion: The present results show that a non-linear training program can be effective in developing the collective performance of football players, and thereby supports the hypothesis that non-linear methods that encourages exploration and variability are effective for achieving football skills. Keywords: variability, multi stability, cause-effect proportionality, association football, soccer | |