Langturnus i boliger for funksjonshemmede: En kvalitativ studie av ansattes erfaringer

Abstract

Bakgrunn: Langturnus er en relativt ny arbeidstidsordning i helsevesenet i Norge. Flere kommuner har i de siste årene prøvd ut langturnus i boliger for funksjonshemmede. Hensikten med denne studien er å undersøke erfaringer til ansatte som jobber langturnus i boliger for funksjonshemmede i en mellomstor norsk kommune. Metode: Studien er gjennomført med eksplorativ design og kvalitativ metodetilnærming. Seks ansatte fra fire ulike boliger for funksjonshemmede i en mellomstor norsk kommune ble intervjuet om sine erfaringer med langturnus. Intervjuene ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondenseringsmetode. Resultat: Ansattes erfaringer viser at langturnus gir større frihet til fritidsaktiviteter og mer kvalitetstid med familien gjennom lange friperioder. Ansatte erfarer en bedre tjenestekvalitet grunnet forutsigbarhet, ro og mindre stress for brukere gjennom færre vaktskifter, selv om det fremkommer forskjeller i hvor krevende brukere i de ulike boligene er. Langturnus bidrar til arbeidsdeltagelse gjennom bedre helse og mindre sykefravær ved at den gir ansatte overskudd og trivsel i arbeidet. Den erfares som appellerende og kan tilpasses flere livssituasjoner. Ansatte uttrykker at langturnus har vært en av hovedårsakene til hvorfor de søkte jobben, og de ser mørkt på tilværelse med tradisjonell turnus. Konklusjon: Studien viser at ansatte har positive erfaringer med å jobbe langturnus i boliger for funksjonshemmede. Den bidrar til aktivitetsbalanse, bedre helse og arbeidsdeltagelse. Turnusen oppleves som en arbeidstidsordning som også bidrar til bedre tjenester i boliger for funksjonshemmede. Det er behov for mer forskning for å avdekke om funn fra denne studien kan generaliseres og de langsiktige virkningene av langturnus. Nøkkelord: Langturnus, aktivitetsbalanse, kvalitativ studie, work-life balance, arbeid og helse, arbeidstidsordninger, tjenester i boliger for funksjonshemmede.

Background: Extended work shifts is a relatively new working time arrangement in the health service in Norway. In recent years, several municipalities have tried out extended work shifts in homes for the disabled. The purpose of this study is to examine experiences for employees who work extended work shifts in homes for disabled people in a medium-sized Norwegian municipality. Method: This study is conducted by using exploratory research design and qualitative method approach. Six employees from four different homes for the disabled in a medium-sized Norwegian municipality were interviewed about their experiences with extended work shifts. The interviews were analyzed using a systematic text condensation method. Result: The experiences of the employees show that extended work shifts give greater freedom, more time for leisure activities and more quality time with the family through long periods of free time. Employees experience a better service quality due to predictability, calmness and less stress for recipients through fewer shifts, even though there are variations in how demanding the recipients in the different homes are. Extended work shifts contribute to an increase in labor participation through better health and less sickness absence by giving employees satisfaction with their job. It is experienced as appealing and can be adapted to various life situations. Employees say that extended work shifts have been one of the main reasons they applied for the job, and they experience life with a traditional working time schedule as undesirable. Conclusion: The study shows that employees have positive experiences with extended work shifts in homes for the disabled. It contributes to better occupational balance, better health and increases work participation. The extended work shifts is perceived as a working time arrangement that also contributes to better services in homes for the disabled. Further research is needed to reveal whether results of this study can be generalized and the long-term effects of extended work shifts. Keywords: Shift length, occupational balance, qualitative study, work-life balance, work and health, working time arrangements, services in homes for the disabled.