Validering av rutiner og kontroll av blyfrakker

Abstract

Sammendrag

Introduksjon For å fremstille et røntgenbilde brukes det ioniserende stråling. Slik stråling kan i tilfeller ha skadelig effekt på mennesker i etterkant av eksponering. For å redusere denne effekten følger radiografer ALARA prinsippet. Blyfrakker kan benyttes som beskyttelse mot spredt stråling. Det er anbefalt å kontrollere blybeskyttelsen med visuell inspeksjon og palpasjon årlig. Likevel viser studier at dette ikke etterleves. Hensikten med dette prosjektet var å se om det fantes en sammenheng mellom rutiner for kontroll av blyfrakker og blyfrakkenes faktiske tilstand.

Metode Blyfrakkene ble inspisert både visuelt og ved palpasjon. Hvis nødvendig ble blyfrakkene rengjort med vann og eventuelt desinfeksjon. Videre ble blyfrakkene scannet med et gjennomlysningsapparat. Ved funn av defekter på og over 0,4 cm i lengde ble det målt dose bak disse. Det ble undersøkt blyfrakker på flere modaliteter på to forskjellige sykehus. Aktuelle personer ved avdelingene på sykehusene ble kontaktet for en gjennomgang av prosedyrene.

Resultater Det ble detektert defekter på 12 av 63 blyfrakker, noe som tilsvarer 19% av utvalget. Av de forskjellige røntgenlaboratoriene var det flest funn på Akuttmottak 1, hvor 62,5% av blyfrakkene hadde en eller flere defekter. De målte stråledosene bak defektene varierte fra 3,996 nGy-83,370 nGy. Det ble ikke detektert defekter på Nukleærmedisin 1, Akuttmottak 2, CT 2 og Intervensjon 2. Begge sykehusenes rutiner tok utgangspunkt i Strålevernforskriften § 26. Sykehus 2 hadde kontrollert de fleste av blyfrakkene en måned før prosjektets testinger. Sykehus 1 hadde ikke konkrete tidspunkter for siste kontroll.

Konklusjon Det konkluderes med at det kan være en sammenheng mellom rutiner og kvalitet på blyfrakkene. Av de to utvalgte sykehusene hadde sykehuset med mest defekte blyfrakker også minst oppfølging av rutiner.

Abstract

Introduction In order to produce an X-ray image, ionizing radiation is used. This kind of radiation may subsequently have harmful effects on humans. To reduce this effect, radiographers follow the ALARA principle. It is recommended to do an annual control of the lead aprons. This control includes visual inspection and palpation. However, studies show that this isn’t always complied. The purpose of this project was to investigate wether if there was a connection between routines for controlling lead aprons and the actual condition of the lead aprons.

Methods The lead aprons were inspected visually and by palpation. If necessary, the lead aprons were cleaned with water and they were disinfected. Furthermore, the lead aprons were scanned with a fluoroscopy unit. The radiation dose was measured behind defects exceeding 0,4 cm in length. Lead aprons were tested in several diagnostic modalities in two separate hospitals. People at the hospital departments relevant for this study were contacted for a review of the procedures.

Results Defects were detected in 12 out of 63 tested lead aprons, which corresponds to 19% of the selection. Out of the various X-ray laboratories, most findings were discovered in Emergency room 1, where 62,5% of the lead aprons had one or more defects. The measured radiation doses behind the defects ranged from 3.996 nGy to 83.370 nGy. No defects were detected on Nuclear Medicine 1, Emergency room 2, CT 2 and Intervention 2. Both hospitals' routines were based on § 26 of the Norwegian Radiation Protection Regulations. Hospital 2 controlled most of the lead aprons one month prior to this projects tests.

Conclusion In conclusion, there might be a connection between the hospitals’ routines and the quality of the lead aprons. The hospital with the most defective lead aprons also had the least follow-op of the routines.