Håndtering av tunnelvaskevann
Abstract
Denne oppgavens mål er å bidra i arbeidet med å redusere miljøpåvirkningene forårsaket av tunnelvaskevann. Ved hjelp av analyser av vaskevannets sammensetning og litteraturstudier er ulike renseløsninger egnet for bruk i eller ved tunnel vurdert. Videre er det foretatt en gjennomgang av dagens praksis for håndtering av tunnelvaskevann ut ifra gjeldende lover og regler og målet om å redusere miljøpåvirkningen. Studien konkluderer med at to- eller tre-stegs renseløsninger bestående av sedimentering med forbehandling ved kjemisk felling eller flokkulering og/eller etterbehandling ved membranfiltrering bør være den metoden som primært benyttes. Mobile renseløsninger ansees å være aktuelle til visse formål, det foreslås derfor å teste disse i praksis. Det fremkommer at naturbaserte renseløsninger, slik de benyttes i dag, ikke er tilstrekkelig for å hindre miljøpåvirkning. Det foreslås å undersøke mulighetene for å modifisere disse slik at de kan gi tilstrekkelig rensing av vaskevannet. Videre er det foreslått oppdateringer i N500, håndbok for vegtunneler som hensyntar dagens kunnskap om forurensninger skapt av tunnelvaskevann. Det er også foreslått å innføre veiledende grenseverdier for konsentrasjoner av miljøgifter i vann som slippes til resipient og utvikling av beregningsverktøy for å godt beskrive tunnelers forurensningsproduksjon. The purpose of this study is to contribute to the reduction of environmental impacts caused by tunnel wash wastewater. Different purification methods, suited for use in or by tunnels, are evaluated by determining the wastewater’s compounds and a following literature study. Furthermore, today’s practice for handling tunnel wash wastewater is reviewed according to current laws and regulations and the goal to reduce its environmental impacts. The study concludes that a two- or three-step purification process composed of sedimentation, with pre- and/or post-treatment, should be the primary method used. The pre-treatment should consist of chemically induced precipitation or flocculation, and the post-treatment of membrane-filtering. Mobile purification facilities are deemed to be useful for certain purposes. It is therefore suggested that these are tested in practical situations. Natural purification facilities, as used today, is shown to be inadequate to prevent environmental impacts. Therefore, it is proposed to research the possible modification of these facilities to make them sufficiently effective in purifying the wastewater. Furthermore, it is suggested that the N500, norm for road tunnels, is updated to acknowledge today’s knowledge regarding pollution caused by tunnel wash wastewater. It is also suggested to introduce a set of guiding limits for environmental toxins in water that is released to recipients and the development of a well-functioning tool for calculating tunnels’ production of pollutants.