Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorØstby, Per
dc.contributor.advisorKvaal, Stig
dc.contributor.authorBlomsø, Egil
dc.date.accessioned2019-09-06T14:00:23Z
dc.date.available2019-09-06T14:00:23Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2613033
dc.description.abstractPå den internasjonale fiskeriutstillingen i Berlin i 1880 var en hovedattraksjonene et apparat for kunstig utklekking av torsk. Apparatet var utviklet av den amerikanske fiskerikommisjonen, som året før hadde gjennomført et eksperiment som resulterte i omkring ti millioner torskeyngel. Basert på dette planla amerikanerne å gå i gang med utklekking i stor skala for på den måten å øke bestanden av torsk ved kysten av de nordøstlige statene. Inspirert av dette ble det i Arendal i 1882, på privat initiativ, vedtatt å bygge en utklekkingsanstalt for torsk, etter amerikansk modell. Hensikten var å fornye den angivelig kritisk lave torskebestanden på Skagerakkysten. Det viste seg imidlertid at amerikanerne hadde skrinlagt sine planer, og at det ikke fantes noen amerikansk modell å kopiere. G. M. Dannevig, som hadde tatt initiativ til utklekkingsanstalten, lyktes imidlertid å konstruere egne tekniske løsninger, og i 1884 kunne han gå i gang med masseutklekking av torsk i Flødevigen på Hisøy. Etter bankkrakket i Arendal i 1886 ble utklekkingsanstalten avhengig av statlig finansiering for videre drift. Fra Stortinget ble det da snart fremmet krav om bevis for at torskeutklekkingen faktisk var til nytte for fiskeriene. Den kunstig utklekkede torsken kunne ikke skilles fra annen torsk som ble fisket ved kysten, så det var ingen enkel oppgave å påvise sikre resultater av utklekkingen. Saken utviklet seg defor til en langvarig kontrovers som ikke minst kom til å utspille seg på Stortinget. Under forhandlingene om fiskeribudsjettet ble torskeutklekkingens eventuelle nytte grundig debattert – år etter år. For å få en endelig avgjørelse på saken ble det i 1910 nedsatt en komité med fem sakkyndige medlemmer som fikk i oppdrag å utrede nytten av torskeutklekkingen. Men heller ikke de kunne si hvorvidt virksomhten var lønnsom eller ikke. Komitéen anbefalte likevel at virsomheten fortsatte på statens regning, med den begunnelse at virksomheten etter hvert kunne bli nyttig i form av ny marinvitenskaplig kunnskap og nye metoder for havbruk.
dc.description.abstractAt the International Fisheries Exhibition in Berlin in 1880, one of the main attractions was a cod hatching apparatus, developed by the United States Commission of Fish and Fisheries. The previous year, the commission had succeded in hatching about ten million cod larvae. Based on this experiment the commission made plans involving large-scale cod hatching operations, in order to propagate cod in the northeastern coastal waters. Inspired by this, private initiatives were made to build a cod hatching station near Arendal – in order to propagate cod on the coast of Skagerak. It was decided to build a hatching station based on the American model, but the Americans had already abandoned their plans and no such model existed. G. M. Dannevig, who promoted the method in the first place, succeded however in developing his own technical solutions, and in 1884 he could start hatching cod on a large scale on a station erected in Flødevigen on Hisøy. After the financial crisis in Arendal in 1886, the hatching station came to depend on government support. Stortinget soon demanded evidence that cod hatching actually was beneficial to the fisheries. There was no way of distinguishing an artificially hatched cod from a naturally hatched cod, so supplying hard evidence was near impossible. This resulted in a long controversy related to the effect of the cod hatching operation, which played out at Stortinget with heated debates almost every year. In order to find a solution, so the controversy could be put to rest, a committee was established in order to investigate the matter. It could, however, not reach a conclusion concerning the effects of the cod hatching, but decided instead to focus on the the long-term benefits related to marine research and development. Hence, it recommended continued support to the station.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleÈn fisk i hånden, eller ti i havet? Den norske debatten om kunstig reproduksjon av torsk
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel