| dc.description.abstract | Sammendrag
Veitrafikk er ifølge verdens helseorganisasjon en av de vanligste dødsårsakene på jorda, og er i tillegg en av hovedårsakene til luftforurensingen. I kampen mot trafikkulykkene satser regjeringen på føreropplæring som et av flere trafikanrettede tiltak.
Denne masteroppgaven handler om føreropplæring med bruk av kjøresimulator. Bruk av kjøresimulator har ikke vært utbredt i Norge, og mye tyder på at trafikklærerne har hatt en negativ holdning til å bruke den. Det knyttes store utfordringer til undervisning av enkelte elevgrupper med hensyn til arbeidsmåter for å nå målsettingene i læreplanen. I læreplanen forutsettes at undervisningen tilpasses individuelt med hensyn til elevenes forutsetninger og behov. Jeg har derfor undersøkt om kjøresimulator er et godt supplement til undervisning i bil. Problemstillingen var: Hvordan blir kjøresimulator brukt i føreropplæringen, og hvordan domestiserer (tilpasser) trafikklærerne den i sin undervisningspraksis?
For å finne svar på problemstillingen, gjennomførte jeg fem kvalitative intervju hvor informantene er trafikklærere som har undervist i kjøresimulator. Til å strukturere datamaterialet fra intervjuene brukte jeg GDE-modellen. Til analysen brukte jeg «Trondheimsmodellen», hvor informantenes (brukernes) syn på hvordan kjøresimulatoren føyer seg inn i føreropplæringen ble sett i lys av tre dimensjoner på domestisering. Domestiseringsperspektivet ble sett i sammenheng med andre STS-perspektiver som skript og aktørnettversteori.
Resultatene tilsier at informantene endret sin tolkning av kjøresimulatoren ved å bruke den. Fra å bli betraktet som en trussel, framstår simulator i dag som et viktig verktøy. I denne prosessen ble også trafikklærernes rolle endret. Mine funn viser at kjøresimulatoren er egnet til undervisning på alle nivå i føreropplæringen, og har et stort potensial.
Resultatene viser at en av høyrisikogruppene peker seg ut med andre og mer sammensatte utfordringer enn de andre. Dette er «trafikanter med en annen trafikkforståelse og trafikkultur». Simulatoren er egnet til å jobbe med trafikkultur, og analysen har ført til en forståelse for hva det vil si «å kjøre norsk».
Regjeringen har valgt en tydelig miljøprofil med tanke på et grønt skifte. Dette gjenspeiles i føreropplæringen hvor miljø er ett av syv gjennomgående tema. Resultatene tilsier at trafikklærerbransjen i liten grad er forberedt på en mer klimavennlig hverdag. Kan kjøresimulatoren utgjøre et viktig bidrag? | |
| dc.description.abstract | Abstract
Road traffic I one of the most common cause of death in the world in addition to a serious environmental threat. In the fight against road traffic accidents, the government see driver training as one of several measures.
This master thesis regard driver training in driver simulators. The use of driving simulators has not been common in Norway in driver training, and there are inductions that there has been a rather negative attitude towards it in the driver instructor industry. Further, this thesis looks teaching of high-risk road user groups. There are challenges regarding training of high-risk groups in order to find appropriate working methods to reach the objectives of the curricula of driver licenses. In the curricula, individual adaption regarding the learner driver`s qualifications and needs are assumed. Thus, I have investigated whether the use of a driving simulator could be a beneficial mean. The research question is: How are driving simulators used in driver training, and how does the driver instructors adapt it to their practice?
In this study, five semi-structured interviews of authorized driver instructors were conducted. The structure of the analysis was based on the theoretical GDE-matrix, and the method of analysis was “Trondheimsmodellen” (the model of Trondheim). Here, the informants view of how the driving simulator is included in the driver training was seen considering three dimensions of domestication. This perspective of domestication was seen in connection to other perspectives of STS as script and actor-network theories.
The results summon that the informants changed their interpretation of the driving simulator by using it. From being interpreted of being a threat, the simulator was viewed upon as a useful tool. In this process, the driver instructor’s role was also changed. The findings show that the driver simulator is well suited for training on all levels of the driver training and has potential for more use.
The results further show that one of the high-risk groups have more complex challenges than others. These are road users with other cultural background of road safety. The simulator is well suited to be used to train road traffic culture, and the analysis have further resulted in an understanding of what I will say to drive in a Norwegian way.
The government has chosen a green and clear environmental focus. This is reflected in the driver training where eco-driving is one of seven themes. The results of this study show that the driver training industry to a small degree is ready for this green change, and a simulator could be an important aspect here as well. | |
