Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorØstby, Per
dc.contributor.advisorNæss, Robert
dc.contributor.authorFrammarsvik, Kristine
dc.date.accessioned2019-09-06T14:00:15Z
dc.date.available2019-09-06T14:00:15Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2613023
dc.description.abstractI Norge har det foregått debatter i flere år om en norsk naturressurs, men den har i stor grad skjedd bak lukkede dører. Tang og tare har en rekke bruksområder som mange ikke har tenkt over, og derfor har den også blitt et objekt for debatt. For noen er situasjonen så enkel som at du tar ut en båt i havet, og henter opp taren og utvikler alginat. Dette er et stoff som har en rekke bruksområder, fra iskrem til medisin. Men historien rundt taren er mer komplisert enn som så. I debatten foregår det mange åpne, så vel som skjulte diskusjoner. Den består også av meningsbrytinger som er verdt å belyse, studere og diskutere. En politisk høring om deltakelse i tang og tare har sakte men sikker gjort debatten mer gjeldende i det offentlige rom og skapt interesse i kystsamfunnene i Norge. På bakgrunn av dette har jeg gjennom denne masteroppgaven benyttet Hajers (1995) perspektiv på argumentativ diskursanalyse og studert fortellerlinjene som strukturer debatten og fenomenet tarehøsting. Jeg har videre benyttet meg av translasjonsprosessen til Callon og Latour, for å belyse hvordan aktører og deres allianser forsøker å vinne og fremme definisjonsmakten for å etablere en felles fortellerlinje for tarehøsting og tareskogen. Igjennom min masteroppgave har jeg funnet at flere ulike aktører bruker forskjellige tilnærminger i debatten. Det kan være av næringsmessige, forskningsmessige, kulturelle og utviklingsmessige hensyn. Det finnes også kunnskap som ikke blir brukt, eller har fått lite plass i diskusjonene, og det er det sosiale samfunnsmessige aspektet. De som lever ved og av havet, hadde ikke fått en plass eller funnet deres plass i debatten. De har derimot vist seg som reelle aktører som må tas hensyn til. Konklusjonen er at denne debatten har vært kjølt ned, flere ganger, til og med frossen. Den begynner nå å tines opp igjen. Det er flere som fatter interesse og begynner med diskusjonen igjen. Så mulig står vi overfor en ny debatt, en ny kamp og en ny mulighet for å vinne makt.
dc.description.abstractIn Norway there is an ongoing debate, that for several years have been popping up, about a Norwegian natural resource. It has been happening largely behind closed doors. Wild seaweed has a lot of areas of use, but not many have thought about this, and therefore it has also become an object of debate. For some the situation is as simple as a taking a boat out, fishing up the seaweed and developing alginate. This is a substance that has numerous areas of use, from ice cream to medicine. However, the history around seaweed is somewhat more complicated than that. In the debate there have been many open, as well as closed off discussions. The debate is also built up by definitional disagreements that are worth highlighting, studying and discussing. A political hearing concerning participation in wild harvest of seaweed has made the debate slowly but surely relevant to the public and has succeeded in making the coast communities more interested in the situation. Based on this I have, through this master’s thesis, used Hajer’s (1995) perspective on argumentative discourse analysis and studied the storylines that are structuring the debate and the phenomenon of harvesting seaweed. I have also used the sociology of translation by Callon and Latour to highlight how the actors and their alliances are trying to win and promote definitional power to establish a common storyline for harvesting seaweed and the underwater forest. Through my master’s thesis I have found several different actors that use different approaches to the debate. These may be based in the commercial, science, cultural or developmental consideration. There are also some aspects of knowledge and understandings that have not found its place in the debate, and that’s social society aspect. Those who live by and off the sea have yet to find their place or be given a place in the debate. They have, however, shown themselves as real actors that require attention and understanding. The conclusion is that the debate has become chilled over the years, and even frozen at times. It is starting to thaw. There are more and more that have become interested and invested and are starting to discuss this phenomenon. Therefore, there is a possibility that we will soon see a new debate, a new fight and a new opportunity to win power.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleTarehøsting i ukjent farvann?
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel