Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRingrose, Priscilla
dc.contributor.advisorSætermo, Turid Fånes
dc.contributor.authorAmanda Isabell Valdes
dc.date.accessioned2019-09-06T14:00:11Z
dc.date.available2019-09-06T14:00:11Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2613019
dc.description.abstractMålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan muslimske kvinner med religiøse hodeplagg fortolkes av sentrale aktører i norske mediedebatter og hvilke forståelsesmåter som kommer til uttrykk i disse fortolkningene. Datamaterialet som utgjør det empiriske grunnlaget for oppgaven er artikler hentet fra ulike norske nyhetsmedier fra tidsperioden 12.6.2017-24.3.2018. Tekstene har sitt grunnlag i debatten om regjeringens lovforslag om et forbud mot ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstitusjoner og debatten om Faten Mahdi Al-Hussainis bruk av hijab i NRK-programmet Faten tar valget. I analysen av medietekstene benytter jeg fortolkningsrepertoar som analytisk grep, og postkolonial teori som teoretisk grunnlag. Dette inkluderer postkolonialisme i en norsk kontekst, minoriserings-og majoriseringsprosesser, teorier om tvang og om innvandrere som potensielle trusler. Funnene i dette prosjektet viser at det eksisterer en rekke fortolkninger av muslimske kvinner med religiøse hodeplagg. Ut ifra medietekstene har jeg analysert frem tre fortolkningsrepertoarer kalt den undertrykte muslimske kvinnen, frihet til å bruke religiøse hodeplagg og religiøse hodeplagg som ikke-truende. I det første repertoaret eksisterer det beskrivelser av muslimske kvinner med religiøse hodeplagg som passive ofre for en undertrykkende kultur som tvinger plaggene på. I det andre repertoaret omtales de som frie og selvstendige beslutningstakere som avgjør bruken av plaggene på egenhånd. I det tredje repertoaret fortolkes de som ikke-truende i samme kontekst som trusler mot sikkerheten og verdiene i det norske samfunnet. Felles for repertoarene er at religiøse hodeplagg i stor grad forstås som et grunnlag for noe «annerledes», som skaper et skille mellom «oss» på den ene siden, og «dem» på den andre. Det som skiller disse fortolkningene fra hverandre er hvorvidt denne «annerledesheten» anses for å være uønsket eller uproblematisk, og hvorvidt de muslimske kvinnene med religiøse hodeplagg blir forsøkt tolket inn i «det norske samfunnet» eller ekskludert fra det. De ulike måtene kvinnene med religiøse hodeplagg fortolkes på er avhengig av hvilke repertoarer de sentrale aktørene forholder seg til, samt hvilke aspekter de vektlegger.
dc.description.abstractThe goal of this thesis is to analyse how Muslim women wearing religious headscarves are interpreted by key actors in Norwegian media debates, and which understandings they draw upon in their interpretations. The empirical data used for this analysis are news articles from various written media sources from 12.6.2017-24.3.2018. These articles include the debate about the government’s proposition to ban full-face veils in all educational institutions, as well as the debate about Faten Mahdi Al-Hussaini’s use of the Muslim hijab in NRK’s TV-series Faten tar valget. In the analysis I use interpretive repertoires as the analytical approach, and postcolonial theory as a theoretical framework. This includes postcolonialism in a Norwegian context, minoritizing and majoritizing processes, theories about coercion and about immigrants as potential threats. The main findings show that there are various interpretations of Muslim women wearing veils. My analysis resulted in three different interpretive repertoires called the oppressed Muslim woman, freedom to wear religious headscarves and religious headscarves as a non-threat. In the first repertoire there are descriptions of veiled Muslim women as passive victims of an oppressive culture and religion that coerce them into wearing veils. In the second repertoire they are described as free and independent decision-makers who are capable of deciding whether they want to use religious veils or not. Muslim women with religious headscarves are in the third repertoire interpreted as non-threatening, in the same context as threats against the Norwegian society’s safety and values. These interpretive repertoires have in common that they largely understand Muslim veils as something “different”, which creates a distinction between “us” on one side, and “them” on the other. What sets the interpretations apart is whether this “difference” is considered to be unwanted or unproblematic, and also whether the Muslim women with religious headscarves are interpreted into “the Norwegian society” or excluded from it. The various ways the Muslim women are interpreted depends on which repertoire the key actors take part in, and which aspects they emphasize.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleReligiøs tildekking i en norsk kontekst
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel