Show simple item record

dc.contributor.advisorMagnus, Eva
dc.contributor.advisorKermit, Patrick
dc.contributor.advisorEide, Arne H.
dc.contributor.authorLangørgen, Eli
dc.date.accessioned2019-09-06T12:08:00Z
dc.date.available2019-09-06T12:08:00Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.isbn978-82-326-4037-9
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2612960
dc.description.abstractFormålet med denne studien har vært å utforske hva som fremmer og hva hemmer deltagelse i profesjonsutdanninger for personer med funksjonsnedsettelse. Studien ble initiert og finansiert av Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST), og fra 2016 videreført av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). En generell økning i antall studenter, samt politiske føringer for å styrke inkludering og likeverdige utdanningsmuligheter, har bidratt til et større mangfold blant studenter i høyere utdanning de siste par tiår. Forskning på hvordan studenter med funksjonsnedsettelse mestrer høyere utdanning og hvordan utdannings-institusjonene legger til rette for en mer heterogen studentpopulasjon er generelt begrenset, og spesielt innen profesjonsutdanninger. Studiens empiriske base er generert gjennom individuelle dybdeintervju med 14 studenter med synlige og mindre synlige funksjonsnedsettelser, samt fokusgruppediskusjoner med 13 lærere og 8 praksisveiledere. Deltakerne er rekruttert fra 10 bachelorprogram innen helsefag, sosialfag og pedagogikk. Avhandlingen består av tre vitenskapelige artikler. Et hovedfunn i artikkel I er at studentene med funksjonsnedsettelse arbeidet hardt for å bevise at de duger i rollen som profesjonsstudenter og for å oppnå anerkjennelse som fremtidige profesjonsutøvere. For å minimere et potensielt stigma som følge av funksjons-nedsettelsen og å få vist frem sine ressurser tok studentene et personlig ansvar for stillferdig å kompensere for funksjonsutfordringer som de opplevde i utdanningen. Artikkel II viser at praksis er en særlig viktig arena for studenter med funksjonsnedsettelse til å utforske og profilere sin arbeidsevne. Imidlertid erfarte studentene praksis som krevende, der profesjonsutdanningenes moduloppbygging ga begrenset mulighet for tilrettelegging på deltid. I tillegg opplevde de manglende strukturer for planlegging og samarbeid med profesjonsprogrammet og praksisfeltet, hvilket medførte risiko for at de ikke fikk den tilretteleggingen de hadde behov for, og dermed heller ikke fikk vise frem sine ressurser slik de ønsket. Artikkel III omhandler lærere og praksisveiledere sine erfaringer med å legge utdanningen til rette for studenter med funksjonsnedsettelse. Begge grupper erfarte at de måtte ta vanskelige avgjørelser vedrørende studenters kvalifikasjoner og fremtidige yrkesmuligheter, men at de manglet tydelige kvalifikasjonsindikatorer å vurdere etter, samt kunnskap om tilrettelegging og tid til å følge opp. De ga også uttrykk for begrenset støtte fra utdanningsinstitusjonen og strukturer for samhandling. Oppsummert på tvers av det empiriske datamaterialet, avdekker studien intrikate interaksjonsprosesser mellom aktørene; studenter med funksjonsnedsettelse, lærere, og praksisveiledere. En overordnet tolkning av det som skjer er at studentene søker anerkjennelse som profesjonsstudenter, men at de i sin inntreden i høyere utdanning blir møtt av ambivalente dørvakter. Studentenes manglende åpenhet og de ansattes taushetsplikt vedrørende studenters funksjonsnedsettelse bidro til å legge lokk på temaet. Studien viser også at profesjonsutdanninger med integrert praksis-læring kan by på positive utdanningsmuligheter for studenter med funksjons-nedsettelse. Samtidig kan profesjonsutdanningenes oppbygging, med heltids fagmoduler som bygger på hverandre, utgjøre en strukturell barriere for studenter med funksjonsnedsettelse som planlegger for et fremtidig arbeidsliv på deltid. Utdanningsinstitusjonene utfordres til å vurdere hvordan de inkluderer og legger til rette for læring for en mangfoldig studentgruppe. Jeg peker på forbedrings-muligheter gjennom systemer for å bygge kunnskap og å ivareta samarbeid og informasjonsflyt, samt universell utforming av læringsmiljø, undervisnings- og evalueringsformer. I tillegg tematiseres utfordringer ved kvalifikasjonsindikatorene i profesjonsutdanninger. Avhandlingen drøfter potensiale for et perspektivskifte vedrørende synet på personer med funksjonsnedsettelse; fra en individuell «defekt» som bør kompenseres for, til å anerkjenne at personer med funksjonsnedsettelse kan bidra med viktig kompetanse og unike perspektiver inn i fremtidens profesjonsyrker.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU;2019:220
dc.relation.haspartPaper 1: Langørgen, Eli; Magnus, Eva. 'We are just ordinary people working hard to reach our goals!' Disabled students' participation in Norwegian higher education. Disability & Society 2018 ;Volum 33.(4) s. 598-617. Is not included due to copyright restrictions. Available at: https://doi.org/10.1080/09687599.2018.1436041nb_NO
dc.relation.haspartPaper 2: Langørgen, Eli; Magnus, Eva. ‘I have something to contribute to working life!’ - Students with disabilities showcasing employability while on practical placement. Is not included. This article is being peer-reviewed and is not yet published.nb_NO
dc.relation.haspartPaper 3: Langørgen, Eli; Kermit, Patrick Stefan; Magnus, Eva. Gatekeeping in professional higher education in Norway: ambivalence among academic staff and placement supervisors towards students with disabilities. International Journal of Inclusive Education 2018 s. 1-15. https://doi.org/10.1080/13603116.2018.1476599nb_NO
dc.titleFunksjonshemming og profesjonsutdanninger i lys av studenter, lærere og praksisveilederes erfaringer. En kvalitativ studie.nb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800nb_NO


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record