Østlandske bjelkehoggerøkser og beslekta telgjebiler
Abstract
Med utgangspunkt i noen sakseslipte og noen knivslipte biler fra 1800-tallet på Østlandet, med særlig vekt på eksempler fra Oslo- og Drammensfjordområdet, er det gjort undersøkelser av bjelkehoggerøkser beregnet for bjelkehogging til eksport og andre telgjebiler beregnet for hustømmer. Særlig er det lagt vekt på undersøkelser av bjelkehoggerøksene. Videre er det beskrevet forskjellig framgangsmåter ved merking og telging av tømmer som framkommer i ulike kilder, fra litteratur, fra film og fotografier. Det er øvd ferdighet gjennom å sidetelgje 300 meter hustømmer. Sporene øksene lager er undersøkt, og det er søkt å finne måter å gjenkjenne verktøyet som har blitt brukt gjennom lesing av spor. Saksebilas virkningssett sammenlignet med den knivslipte bila er belyst. Til slutt er et forsøk på å undersøke egen arbeidsmåte beskrevet. Based on some broad axes, specialized for making export beams and some double beveled hewing axes from the 19th century in Eastern Norway, with particular emphasis on examples from the Oslo and Drammensfjord area, surveys of both axes intended for beams and double beveled axes intended for hewing house logs have been made. Particular attention has been paid to investigations of the single beveled broad axes. Furthermore, various methods have been described for marking and hewing timber appearing in various sources, from literature, from films and photographs. It is exercised skills by hewing 300 meters spruce timber for log building. The marks made by the axes in the logs have been investigated and it has been sought to find ways to recognize the tool that has been used. The way the single beveled axes work have been compared to the ways of the smaller double beveled hewing axes. Finally, an attempt to investigate one's own way of working is described.