Effekt av auditiv trening hos barn og unge med auditive prosesseringsvansker i et helhetlig og inkluderende perspektiv
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2612635Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Auditive prosesseringsvansker APD (engelsk: Auditory processing disorder) er en felles betegnelse på lyttevansker som skyldes en dysfunksjon i hjernens evne til å tolke auditiv informasjon (American Speech-Language Hearing Assosiation, 2005, British Society of Audiology, 2017). Auditiv trening er et av flere tiltak som blir foreslått for å fremme lytteferdigheter hos barn og unge med APD. Treningen foreslås gjennomført over en intensiv periode på 8 uker, 25 minutter pr. dag og med et treningsopplegg tilpasset den enkelte eleven, alder og modning. Det finnes pr. i dag lite forskning og dokumentasjon på effekten av ulike tiltak som er prøvd ut både i Norge og internasjonalt.
I en ny norsk studie har Heggdal, Wennberg, Lundereng, Vinay (upublisert rapport), sett på effekten av auditiv trening. Foreløpige funn viser signifikante forskjeller fra før til etter auditiv trening, både en måned og seks måneder etter avsluttet treningsperiode, målt med samme APD testbatteri. Studien sier imidlertid ikke noe om den opplevde effekten, samt elevenes fungering i hverdagen. Derfor har jeg i denne masterstudien ønsket å se nærmere på elevers, deres foresatte og læreres opplevelser av effekt i hverdagen, når det gjelder skole, hjem og fritid.
Jeg har valgt å benytte både en kvalitativ og en kvantitativ tilnærming. Det ble sendt ut spørreskjema til samme utvalg (66 elever) som i Heggdal mfl. (upublisert rapport). Dette utvalget består av elever som gjennomførte auditiv trening i perioden 2012 til 2016. Det ble gjennomført semistrukturerte intervju med 4 elever, deres foresatte og lærere. Utvalget gjennomførte auditiv trening i perioden 2016 til 2018. Årsaken til to ulike utvalg på spørreundersøkelse og intervju er at jeg underveis fikk tilbakemelding fra elever, foresatte og lærere om utfordringer med å svare på spørsmålene i spørreskjemaet. Flere av elevene hadde skiftet skoler og byttet lærere og det ble uttalt at det var vanskelig å huske så langt tilbake i tid. Gjennom intervjustudien ved bruk av tekstanalyseprogrammet Nvivo, kunne tre hovedkategorier lettere struktureres og identifiseres: Lytteferdigheter, 2. Høyere ordens funksjoner og 3. Inkludering. Til spørreskjemastudien er programmet SPSS benyttet for analysen. Det ble foretatt en reliabilitetsanalyse av alle spørsmålene innenfor hver hovedkategori. Resultater fra både spørreskjemastudien og intervjustudien tyder på god effekt av auditiv trening i større og mindre grad. Begge studiene viser at elever, foresatte og lærere opplever at det er forbedring på Lytteferdigheter så vel som på Høyere ordens funksjoner og Inkludering. Tre av fire elever i intervjustudien har forbedring på tester målt med APD testbatteri. Alle fire rapporterer god opplevd effekt. Den ene eleven som ikke har effekt av treningen målt med APD testbatteri har i etterkant av perioden fått diagnose Attention Deficit Disorder (ADD).
Når det gjelder Lytteferdigheter rapporteres det blant annet om bedre retningshørsel og at elevene legger bedre merke til enn før hvor stemmer kommer fra og hvor biler kommer fra i trafikken. Det fortelles at elevene bedre enn før hører lærerens stemme, selv om medelever prater. Det fortelles om bedre oppfattelse av og diskriminering av lyder, oppfattelse av og forståelse for språk og begreper. Alle fire elevene i intervjuet sier selv at de mener framgangen skyldes at de lytter bedre enn før. Dette gjelder også for eleven som ikke har forbedring målt med APD testbatteri.
Når det gjelder Høyere ordens funksjoner ble det rapportert om bedre språklige ferdigheter, bedre konsentrasjon og oppmerksomhet. Alle elevene hadde utfordringer med læring, selv om kun en av dem hadde diagnose dysleksi i tillegg til APD.
For kategorien Inkludering ble det rapportert om elever som trives bedre enn før både på skole, hjem og fritid, om vennerelasjoner som har endret seg som følge av større trygghet, bedre selvtillit samt flere mestringsopplevelser enn før. Det ble fortalt om større trivsel på fotballbanen og andre fritidsaktiviteter, noe som blant annet begrunnes med at elevene lytter bedre, er blitt mer oppmerksom og stoler i større grad på seg selv og sin egen hørsel. Elever, foresatte og lærere bekrefter gjennom intervju at det synes som om at elevens opplevelse av seg selv i fellesskapet er bedre enn før. Elever, foresatte og lærere forteller også at elevene ser ut til å ha blitt mer selvstendig og bevisst på egen læring, enn før treningsperioden. Dette gjelder både for skole, hjem og fritid.