Å tro eller gå fortapt - Religionsutbryteres livshistorier

Abstract

Det har blitt etterlyst mer kunnskap om hvordan det oppleves å bryte ut av et trossamfunn, også i psykologifaglige miljøer. Det foreligger i all hovedsak lite psykologisk forskning om hvordan religiøse bruddprosesser oppleves. Det overordnede målet med denne studien er å undersøke hva som utgjør religionsutbryteres psykologi, og hvilke psykologiske prosesser som er tilstede før, under og etter et brudd med trossamfunn. For å komme nærmere det overordnede målet, har forskningen blitt ledet av tre problemstillinger: I) Hvilken rolle spiller brudd med trossamfunn i livshistorien til religionsutbrytere? II) Hvilke typer livsveier (“life trajectories”) er mulige for utbrytere fra religion? III) Hva består fenomenet brudd i? Hvordan kan vi, med utgangspunkt i religionsutbrytere, forstå prosessene som inngår i et brudd? Det har blitt gjennomført ti narrative intervjuer med voksne personer som har brutt med kristne trossamfunn i Norge. Datamaterialet har blitt analysert ved bruk av tematisk analyse og Trajectory Equifinality Model. Narrativ psykologi, kulturpsykologi, dialogical self-theory, samt teorier om brudd har blitt brukt for å utforske og diskutere datamaterialet. Den tematiske analysen er delt i to: én analyse for perioden før og under selve bruddet, og én for perioden etter bruddet. Perioden før og under brudd defineres av hovedtemaene «Undertrykkende mekanismer» og «Troen slår sprekker». Perioden etter bruddet defineres av hovedtemaene «Identitetssbygging» og «Følelse av frihet». Ved bruk av Trajectory Equifinality Model, har det blitt laget en typologi for religionsutbryteres livsveier (life trajectories). Gjennom bruddprosessen videreutvikles utbryternes dialogiske selv. Det argumenteres for at et nødvendig element av bruddprosessen er abstrahering av religiøse oppfatninger, og at denne abstraheringen vil føre til en kvalitativ endring i tro, uavhengig av om utbryteren beholder en gudstro eller ikke. Et brudd drives fram av indre og ytre dialogiske prosesser, og viktige dialogiske øyeblikk der utbryterne står overfor eksistensielle valg. Man vil stå overfor et brudd når den indre dialogiske utviklingen går så langt at kontaktflaten mellom menigheten og en selv blir for liten.